Slutten

Tro det eller ei, men nå er rommet mitt vasket og ryddet og kofferten ligger nesten ferdig pakket på gulvet. Dette er tegn på at året mitt straks er over, og hadde det ikke vært for at jeg utsatte oppholdet en uke måtte jeg ha sagt farvel til vertsfamilien min om to timer. Heldigvis har jeg 3 dager igjen i Buffalo og 5 dager i New York igjen, men det er jo ikke akkurat mye det heller. 

Jeg har jo opplevd et par morsomme ting selv om året nærmer seg slutten også. Forrige helg var jeg, Genna og noen venner med på Color Me Rad som var et "fargeløp" på 5 km hvor vi rett og slett ble kastet fargestøv i forskjellige farger på gjennom hele løpet. Det var veldig gøy! Løpet foregikk rundt en fornøyelsespark og inkludert i billetten var gratis inngang til parken, så etter at vi var ferdig tilbrakte vi resten av dagen der hvor jeg også ble skikkelig solbrent, noe som ikke var fullt så gøy. 



Jeg har også hatt min siste skoledag og eksamen og er derfor helt ferdig med skolen. Det er veldig deilig, men også litt trist. Igår var det duket for graduation, og det var en veldig morsom opplevelse! Føltes skikkelig ut som om jeg var i en film da vi gikk inn til den kjente graduation marsjen som ligner litt på den britiske nasjonalsangen. Alle utvekslingselevene, eller de som var igjen siden halvparten allerede har dratt hjem, ble kalt opp på scenen i begynnelsen og vi fikk tildelt en "honor award" som på en måte var vårt vitnemål siden vi ikke fikk det. Etterpå var det en hel del taler før selve vitnemålsutdelingen begynte og jeg fikk lov til å "walk across the stage" selv om jeg var utvekslingsstudent og ikke fikk noe. 


Her er vi utvekslingsstudentene, Sarah fra Danmark, Leo fra Brasil og meg.


Her får jeg "vitnemålet" mitt


Meg, vertsmor og Genna


Meg, vertsmor, Gracie og Genna


Genna, Grandma Maryann, vertsfar og meg


Meg, grandpa, grandma Claudia, uncle Kyle, Genna og Grace

Etter mye svetting (var over 30 grader og ingen vind) og mye bildetagning dro vi hjem og vi hadde en grillfest som på en måte var en avskjedsfest for meg. Jeg fikk mange fine kort og penger, men den aller beste gaven var teppet som grandma (med hjelp fra Aunt Melissa) hadde laget til meg med bilder fra året mitt. Det var veldig unikt og noe jeg vil ta vare på for resten av livet. Jeg fikk også to 12-pakker med reeses cups, det er jo ikke mye som er bedre enn det!

Nå gjenstår det bare masse organisering av pakking siden den ene kofferten min plutselig veide 63 pounds og grensen er 50, så jeg må vel finne en løsning på det, men det går nok fint. 

Vi sees om 196 timer Norge <3

 #utveksling



Én kommentar

Prom 2014

"One night's all we got"








Endelig var dagen her hvor barndomsdrømmen gikk i oppfyllelse og jeg fikk være prinsesse og danse i et slott for en dag. Og for en fantastisk dag det var, selv om jeg fant ut at den store kjolen ikke var så praktisk og veldig, veldig varm og at å danse i høyhelte sko ikke var så behagelig for føttene, men det var bare bagateller. Jeg kan ikke tenke meg en mer perfekt måte å feire slutten på et så fint år på, kan med hånden på hjertet si at dette var den beste opplevelsen så langt dette året, jeg er så heldig! 

#utveksling



Én kommentar

Begynnelsen på slutten

"Hvor heldig er jeg som har noe som gjør det så vanskelig å si farvel" - Ole Brumm

Tro det eller ei, jeg har kun 62 dager igjen i USA. Jeg har alltid visst at det kom til å bli vanskelig å dra herfra, men det har alltid virket så langt borte og jeg har ikke tenkt så mye på det enda, før nå. En ting var å si hade til mamma og pappa i august da jeg visste at jeg ville se dem igjen om 11 måneder, men når jeg drar herfra vet jeg ikke sikkert når jeg vil se min amerikanske familie igjen og det vil uansett ikke bli det samme å komme hit på ferie. Det er utrolig trist, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det og heller nyte de to siste månedene. 

I det siste har det skjedd litt av hvert. Jeg har opplevd min første amerikanske påske som var veldig koselig. Vi farget påskeegg, nøt superfint vær, besøkte den botaniske hagen i Buffalo, lette etter påskegg, fikk påskekurv fylt med små gaver og godteri, dro til kirken for første gang dette året og spiste skinke. Det har også begynt å nærme seg siste innspurt på skolen og vi begynner straks å reptetere for eksamener. Her i USA har vi nemlig eksamener i alle fag, så de siste ukene blir brukt på forbredelse til eksamen og oppsumering av faget. Det blir selvfølgelig veldig deilig å bli ferdig med skolen, men jeg gruer meg også til å bli ferdig med "eventyret" mitt er nede. 

Forrige helg var jeg på pre departure orientering med afs, den siste orienteringen før reorientering neste år! Vi snakket som vanlig om følelser og hvordan det gikk, men temaet denne gangen var for det meste å oppsummere året og snakke om å si hadet til familiene. Etter at vi var ferdig med det dro vi til forskjellige vertsfamilier i nærområdet og sov der før det var duket for talentshow dagen etter. Alle måtte bidra, så jeg laget en sketch sammen med noen andre om dumme spørsmål vi har fått og forventninger. Etter at alle hadde gjort sitt sang alle sammen sangen "we've got the whole world in our hands" omskrevet til afs-versjon med innøvde dansetrinn. Tilslutt var det en bildefremvisning med bilder av alt vi hadde gjort gjennom året og med trist musikken, noe som resulterte i gråtende mennesker overalt. Vi gå også en liten oppmerksomhet til familiene som var en t-lysholder med afs logoen på. 

Det er så lenge siden jeg har oppdatert her, så istedenfor å skrive om alt tenkte jeg heller å legge ved noen bilder. 


Slik er været her, norsk sommer den ene dagen, vinter den andre.


Jeg prøvde firhjuling for første gang. Jeg satt bare på da, ikke tale om at jeg skulle kjøre den skumle greia der. 


Noen få blomster fra den botaniske hagen



Bilder fra påskefeiringen


Vi  var også på lacrosse kamp noen uker siden. Go Buffalo Bandits!

Det var iallefall en liten oppdatering, kommer nok mer snart!

#utveksling



Ingen kommentarer

Vinterferie



Denne uken har jeg hatt vinterferie her i USA, akkurat som jeg ville hatt hjemme i Norge. Jeg har ikke gjort så veldig mye, men jeg tenkte å skrive en liten oppsummering for de som er interesserte. 

Vinterferien startet med selve valentinsdagen som er stor stas her. På morgenen måtte alle utvekslingselevene på skolen på "the morning announcements" hvor vi alle sa "greetings from...." også hva jeg elsker deg var i vårt språk. Jeg var selvfølgelig veldig nervøs og klarte å si "Greetings from Norway. I love you... noo, jeg elsker deg". Jeg ble sikkert veldig rød i kinnene og tenkte at hele verden gikk under, men det var ingen som nevnte det etterpå, så så ille var det ikke akkurat! Skal iallefall ikke være lett å måtte tenke på to forskjellige språk samtidig, jeg er jo så vandt til at alt skal være på engelsk så norsken er jo litt glemt. Da jeg kom hjem snakket jeg med mamma og pappa vi hadde "valentines dinner" her hjemme som er en årlig tradisjon i familien. Den besto av mye godt, som biff, reker, krabbe, hummer og et deilig stykke reeses sjokoladepai til dessert. Etter dette skulle vi egentlig på kino, men dette ble avlyst og vi slappet av hjemme istedenfor. 




Nam nam!

Lørdag var en "pyjamas day" så det skjedde ikke så mye utenom at vi tok en tur til vertsfar på kvelden. Søndag derimot var vi i bursdag og aunt Melissa og uncle John hvor vi koste oss og spiste ravioli og deilig kake og is. 

Mandag var den dagen det skjedde mest, vi dro nemlig på et lekemuseum som var i Rochester, rundt 1.5 time unna. Der hadde de utrolig mye forskjellig, fra utstillinger hvor alt var superhelter til en sommerfuglhage, som var min favoritt. 




"Museum of play" og frihetsgudinnen laget av puslespill.




En liten del av superheltdelen og Vincenzo som får superkrefter og løfter den "supertunge" gjenstanden.


Forskjellige utstillinger i eventyrdelen. 


De hadde til og med en liten wegmans, som er en matbutikkjede jeg elsker her. De har masse internasjonale og gode varer, til og med brunost! Her kunne barna handle og betale matvarer selv, noe som til og med jeg syntes var veldig gøy!


Siden menneskene på bilde til høyre var ukjente fjernet jeg annsiktene deres. Betalingen var nesten det morsomste, da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli bibliotekar bare fordi du fikk scanne bøker og stemple dem, så å få scanne matvarer var helt ideelt. Og du fikk til og med en egen kvittering!


Så var det tid for den vakre sommerfuglhagen, det var vinduer overallt og siden det for en gangs skyld var sol ute føltes det ut som om det var sommer! Superdeilig og så fint i tillegg.


De hadde også fisker og skildpadder der, som også var fine.


Hele hagen var fylt med orkideer, så jeg vet iallefallfal som en viss pappa hjemme som hadde elsket dette stedet!


Enda flere orkideer.


Frihetsgudinnen i barbieform og et bilde fra sesam stasjondelen.


Barbier fra hele verden, Norge var desverre ikke representert da. Den nærmeste jeg kunne komme var den med blå kjole og kyse oppe i høyre hjørne, men tror den var mer Sverige enn Norge. Og tilsutt så fant jeg verdens beste hund i bamseform, nemlig Lassi. Innså da hvor mye jeg gleder meg til å se guttebassen min igjen <3. 

Etter museet dro vi for å spise før vi dro hjem og så etter Rasmus en stund. "Lille" valpen vår har nemlig klart og strekke noe i halsen eller ryggen (tror vi) og var på et punkt så dårlig at det eneste han klarte var å ligge på et teppe og bevege øynene og halen, for logre må han jo! Derfor måtte til og med vertsmor ta to fridager fra jobben for å se etter han og vi måtte mate han fra tåteflaske! Føltes nesten som vi hadde et kopplam, men nå er han heldigvis mye bedre! Vi gir han ibuprofen som er en versjon av paracet og det hjelper han veldig, uten det hyler han fortsatt når han prøver å stå opp og skjelver. 

Resten av uken har vi ikke gjort så mye, vi har slappet av, gjort litt lekser, ryddet og vasket rommet, sett Norge vinne gull i OL til min begeistring også har jeg endelig begynt å lese litt i historieboka fra Norge. Hadde egentlig planlagt å lese meg opp i sommerferien, men jeg har innsett at det er mye som skal gjøres i sommer så det hadde vært deilig å kunne blitt ferdig med det nå. Jeg er iallefall ferdig med ett kapittel og heldigvis er det i underkant av 10, så det kunne vært verre. 

Til familiens store glede fikk vi pakke fra Norge denne uken også, masse, masse sjokolade! Konfekten er nesten spist opp, det er noen av de med mørk sjokolade igjen, for det liker de visst ikke så godt. De syntes det var gøy å smake sjokoladebitene uten å vite hva som var inni da, siden alt var på norsk og de ikke hadde noen anelse om hva det sto. Melkehjertene var også en hit, så det er nesten kun de "vanlige og kjedelige" sjokoladeplatene igjen. Tror de fikk litt sjokoladesjokk, så kanskje de faktisk varer en stund denne gangen, vi får se! Takk mamma <3

Imorgen er det faktisk 200 (!!) dager siden jeg forlot Norge og snart kun 4 måneder til jeg kommer hjem igjen. Planlagt hjemreise for alle som drar med AFS er 1.juli, men siden jeg da måtte ha dratt dagen etter graduation og ikke fått muligheten til å se New York blir det nok til at jeg blir her til 8.juli istedenfor og drar rett fra New York og hjem. Etter at jeg drar herifra kommer jo aldri noenting til å bli helt det samme selv om jeg kommer tilbake på besøk, så jeg tror det er verdt å bruke en ekstra uke av sommerferien her med den Amerikanske familien min. Blir så rart og ikke bo sammen med dem lenger og jeg tror det blir ekstra rart og skulle bo med bare mamma og pappa etter å ha hatt søstre på min alder hjemme et å, men jeg blir helt sikkert vant til det igjen og det blir nok litt deilig også. 

Nå skal jeg straks legge meg før jeg skal nyte å sove lenge en siste gang denne ferien. Heldigvis er det under 2 måneder til påskeferie etter dette, så det går nok fint. Det går jo s a k t e men sikkert mot vår også, har ikke ord for hvor deilig det skal bli!

 

#utveksling 



Én kommentar

185 dager i USA

Amerikansk tid: 23:14 Norsk tid: 05:14

Tenk, det er allerede 185 dager siden jeg kom hit til mitt andre hjem i USA. Som jeg alltid sier så flyr tiden avgårde, men det går bare fortere og fortere! At det allerede er februar er veldig rart, for jeg kan skrive under på at det var begynnelsen av januar i går! Det er uansett veldig deilig å tenke på at det snart er vår, for etter måneder med rekordkulde i New York er jeg veldig klar for sol og varme. Er jo så typisk at dette skulle skje da jeg hadde håpet på en mild vinter for en gangs skyld, men så har vi jo også fått fri fra skolen på grunn av det, og det er jo positivt! På det kaldeste var det nede i rundt -20 grader fahrenheit, men det var med vind som gjorde det kaldere enn det det egentlig var. Forrige uke hadde vi "Regents week" (regents er eksamene og tentamene i New York), så det var kun de som skulle ta tentamener eller ta opp igjen eksamerer som måtte på skolen. Jeg skulle egentlig ha en tentamen i matte, men siden både tirsdag og onsdag ble snow days hadde jeg fri hele uken. Jeg måtte ta igjen tentamenen i timen på mandag og tirsdag, men det gikk veldig bra og du kan tro jeg var fornøyd da jeg fikk den tilbake og fikk 99/100, den beste karakteren av alle som tar Pre Calc på skolen! Hadde ikke forventet det akkurat, så det var gøy! 

Da jeg gikk gjennom bildene på mobilen min for å se om det hadde skjedd noe spesielt siden forrige gang fant jeg kun bilder av meg og hunden og av ballkjoler. Det sier vel egentlig nok om hvor mye som har foregått i det siste, nemlig veldig lite! Skolen tar opp mye tid, så hverdagen er egentlig mer enn nok, jeg er jo også en person som liker å være hjemme sammen med familien og slik har jeg vel alltid vært. Leste en artikkel om hvordan "koselig" var en typisk norsk ting, og det har jeg innsett at jeg er så enig i. Er det noe jeg elsker så er det å tenne stearinlys, drikke kakao og bare gjøre noe "koselig", og det er også kanskje det jeg savner mest. Eneste gangen familien her har tent et stearinlys var da de hadde et duftlys på kjøkkenet, og det var kun for å få det til å lukte godt. Jeg savner lørdagskvelder med lørdagsgodteri, lørdagstv og lørdagskos med familien og koselige kveldsturer med hunden på vinteren hvor jeg kommer hjem til et koselig, varmt hus med fyr i ovnen og en deilig kopp te som venter. Damen som skrev denne artikkelen var fra Frankrike (tror jeg) og hadde bodd i Norge en stund, og det var veldig interessant å lese om hvordan hun oppfattet denne "koseligheten". Om du er veldig interessert kan du lese artikkelen her.

"Another option is to think that Norwegians, not being culturally raised to express their feelings to much, made up a single word to express all at once; love, friendship, comfort, trust, and most of all happiness. So practical!"


 En veldig morsom ting jeg har opplevd siden sist er definitvt å se the super bowl forrige søndag. Vi spiste småretter som pizzaruter, mozarellastenger og pulled pork og koste oss foran Tven. Jeg skjønner jo ikke særlig mye av amerikansk fotball, men det var gøy og se reklamene siden alle var nye og tilpasset the super bowl og konserten med Bruno Mars og Red Hot Chili Peppers i pausen. 

Ellers har jo OL akkurat startet og det virker nesten som om det er enda mer populært her i USA enn i Norge. Det jeg har lagt merke til er at de alltid prøver å bruke anneledningen med mange seere til å snakke om politikk og Obama er stadig på skjermen. Jeg merker at å være i utlandet bringer ut nasjonalisten i meg og jeg ble litt ekstra stolt da Norge gjorde sin entré på åpningssermonien og amerikanerene kommenterte at Norge har mest medaljer i OL sammenlagt, men over 300 mer enn USA! Med tanke på hvor patreotiske amerikanerene er ble jeg litt overasket over at de nevnte det, spesielt med tanke på at de etterpå brukte 10 minutter av åpningsermonien til å vise USA mens alle andre land fikk 30 sekunder. 

Nå er det straks leggetid her i USA før det snart er en ny uke, heldigvis har vi vinterferie samme uke som i Norge, så det blir veldig deilig! 

#utveksling

 



2 kommentarer

Halvveis

164 dager siden jeg kom til USA og 164 dager til jeg kommer hjem, hvor sykt er ikke det? Dette går altfor fort, for samtidig som det ikker er noe mer jeg vil enn å komme hjem skjønner jeg ikke hvordan jeg skal kunne leve uten den amerikanske familien min heller. Det eneste jeg kan gjøre med det er å nyte hvert minutt, så det er det jeg prøver å gjøre! Jeg har nesten aldri hjemmelengsel lenger, kun i superkorte perioder av gangen, og mellomrommene blir større og større. Jeg er sikker på at jeg kommer til å få hjemmelengsel når jeg kommer hjem igjen også, men jeg vet sikkert at jeg skal tilbake på besøk så fort som mulig! 

Siden sist har jeg hatt mine første snow days, de første på tre år her på skolen min. Vi var rammet av en "snøstorm", så det var -20 grader og kraftig vind, så da var det veldig greit å kunne være hjemme å drikke kakao istedenfor skole. Det betød at jeg kun var på skolen 1 dag etter ferien før jeg fikk 2 dager fri, noe jeg ikke klager over i det hele tatt! Amerikanerene overreagerer jo også veldig, så om ettermiddagen da stormen var på sitt verste var det kjøreforbud i hele området hvor jeg bor. I Norge ville nok ikke dette ha skjedd, ikke ville vi fått fri fra skolen heller og amerikanerene blir helt forundret når jeg forteller dem det. De fleste forbinder jo Norge med kulde og vinter, men sannheten er faktisk at det har vært kaldere her i vinter enn hjemme! 

I julegave fra mamma og pappa fikk vfamilien et "gavekort" på en middag, så forrige søndag dro vi ut å spiste på the cheesecake factory. Det var skikkelig godt, og spesielt desserten. De hadde over 40 forskjellige ostekaker  der, jeg spiste en oreokake som var fantastisk, og for ikke å snakke om den supergode fersken smoothien jeg drakk, drømmer fortsatt om den! 


Meg og Genna 


Ostekakene vi spiste

Idag var jeg på midtårsorientering med afs, og vi gjorde akkurat det samme som vi gjorde på preorienteringen, ankomstorienteringen og høstorienteringen. Heldigvis er det kun to igjen nå, pre departure orienteringen og reorienteringen, reorienteringen gleder jeg meg veldig til! Blir veldig gøy å møte alle de jeg ble kjent med på preorienteringen igjen. 

Nå er det tentamenøving som står på planen hele neste uke, vi har fri fra skolen på mandag fori det er martin luther king day, så det blir deilig! 

 #utveksling



Én kommentar

Happy new year

Plutselig er 2013 over og det er tid for å gå inn i 2014. 2013 har vært et veldig bra år på mange måter, men det har også det desidert tøffeste året i mitt liv. Jeg har gått fra å vite akkurat hvem jeg er, nemlig skoleeleven Thea på Lillestrøm vgs med venner og familie jeg elsker, til å være utvekslingseleven "Thia from Norway" i North Tonawanda, en liten by i USA som jeg ikke hadde noen anelse om hvor var før 21.mai i fjor og hvor alt var ukjent og annerledes. Etterhvert som tiden har gått har jeg fått venner her også og menneskene som en gang kun var navn i en mail har blitt familien min som jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare å forlate til sommeren. Det er så rart å tenke på alle tilfeldighetene som gjorde at jeg havnet akkurat her og hvor annerledes alt ville vært om jeg reiste med en annen organisasjon eller søkte en annen tid enn da jeg gjorde og jeg er så glad for at jeg tok sjansen på å dra. Selvfølgelig er det dager hvor jeg så mye heller skulle ha vært hjemme i Norge, men tanken på at jeg da aldri ville ha fått noen av disse opplevelsene gjør det som regel bra igjen. 

Jeg tror 2014 kommer til å bli et supert år. Jeg skal være her i USA i seks måneder til og på den tiden skal jeg gjøre morsomme ting med familien og venner, dra på prom, oppleve graduation, komme tilbake til de fantastiske menneskene i Norge, spesielt niesene mine som er de jeg savner aller mest, begynne å øvelseskjøre siden jeg endelig har innsett hvor mye frihet det gir deg å kunne kjøre, fylle 18 år og bli myndig, begynne på sisteåret på vgs og ikke minst feire norsk jul. Det høres veldig bra ut akkurat nå og jeg er er klar for å nyte den siste halvdelen av utvekslingsåret mitt som sikkert kommer til å fly avgårdet. 

For å ringe det nye året inn hadde vi en nyttårsfest med venner og familie her hjemme, noe som var veldig gøy. Vi spiste god mat som besto av masse småretter, det er nemlig veldig populært her i USA. Favoritten deres er dipper som de spiser med tortilla chips, kjeks eller brød og er en del av de fleste store begivenheter. Vi spilte også wii, snakket og så "the balldrop" fra Times Square i New York da klokken rundet midnatt. Det var veldig annerledes å ikke se fyrverkeri og det ble liksom ikke så "stort" da klokken viste tolv, men siden alle hjemme elsker å fyre opp fyrverkeri dagene før nyttårsaften trenger jeg jo ikke engang å vente et helt år til jeg får den norske nyttårsaftenfølelsen. 


Meg med mine amerikanske søstre og mamma på nyttårsaften. 

Godt nytt år!

#utveksling



Ingen kommentarer

It's the most wonderful time of the year

Det er 4.juledag og jula er stort sett over her i USA, her er det nemlig ingenting som heter romjul og julekos etter første juledag. Det var heller ingenting som het lille julaften eller andre norske juletradisjoner, med andre ord har jeg gjennomgått min første ikke norske jul og det var veldig rart. Ingen pynting av treet og kvelden før kvelden første juledag, ingen julestrømpe på døra og julemorgen på julaften før julekjole, ribbe, pakker og marsipan. Istedenfor våknet jeg opp til "merry christmas, or it's not really christmas yet" på julaften og ingenting som skjedde før senere på dagen. Da dro vi nemlig til grandma og spiste god mat, hørte på julemusikk, kikket etter julenissen og åpnet pakker. Med det glemte jeg norsk jul for en stund og hadde det veldig fint. 


Vi spilte "head bands"



Og vi spilte kort

 


Vi kikket etter julenissen


Og jeg fikk en superfin gave av grandma. Det er en ramme med masse ord som beskriver meg og familien også står det "remember us" i midten. 

1.juledag åpnet vi først julegaver her hjemme og jeg fikk masse fint her også, blant annet en fin jakke og ray ban solbriller som jeg har ønsket meg kjempelenge uten å ha sagt noe til dem om det i det hele tatt. Etter dette dro vi først til besteforeldrene på farssiden og åpnet mer gaver og spiste mer mat. 

2.juledag (eller the day after christmas i usa) startet dagen med å ligge i sengen til vmor og se på filmer mens vi spiste godteriet vi hadde fått i de 4(!!) julestrømpene vi hadde fått dagen før. Etter en stund ble vi tvunget til å hoppe i dusjen og kle på oss fine klær, for vi skulle nemlig på middag med besteforeldrene på farssiden igjen på countryclub'en deres Brierwood. Det var et utrolig fancy sted og det var til og med en viss kleskode som gjestene måtte følge. Jeg tror jeg aldri har vært så mett før som etter den middagen, for her i USA får du nesten alltid servert brød og salat eller suppe før maten inkludert i prisen, så da jeg var ferdig hadde jeg spist hvitløksbrød, quesedilla til forrett, salat, meatloaf til hovedrett også is til dessert til slutt. 

3.juledag skypet jeg først med familien hjemme i Norge før vi dro på shopping for å bytte ting vi fikk til jul. Køene var milelange og det var alt for mange folk der, så det var slitsomt men deilig å være ferdig med. Etter shoppingen dro vi sammen med et vennepar av vmor og aunt Melissa for å spise før vi dro til Niagara falls fordi de lyste opp fossene med regnbuelys og hadde fyrverkeri der på kvelden. Da vi kom dit var det veldig kaldt, så etter å ha gått et stykke og kommet oss ned til fossene tok vi bilder der og dro hjem igjen før fyrverkeriene startet. Hjemme koste vi oss med kakao med marshmallows og just dance 2014 som Gracie hadde fått til jul. 


Du så fargene mye bedre fra Canada siden, men siden det var så mye styr å komme over valgte vi å droppe å dra dit.


Verdens beste amerikanske søstre


Hele familien


Hele gjengen

Igår gjorde vi ikke noe spesielt utenom å rydde og se film på kvelden og i dag kommer vi sikkert til å gjøre noe av det samme. 

Jeg var veldig forbredt på at julen kom til å bli skikkelig vanskelig her i USA, men nå sitter jeg bare igjen med fine minner og det var ikke så vanskelig som jeg trodde det skulle bli. Heldigvis har vi fri hele neste uke også, så nå skal vi slappe av noen dager før nyttårsaften, det blir sikkert bra!

#utveksling

 



Ingen kommentarer

Thanksgiving + juledekorasjoner

Dager siden USA: 120 Dager til hjemreise: 208

Nå sitter jeg i senga og kjemper for å holde øynene oppe selv om klokken bare er 18:00 og det er fredag. Grunnen er nemlig at det var thanksgiving i går og jeg var ute på "black friday shopping" i natt. Denne uken har så langt vært veldig bra og selv om jeg sier det hele tiden må jeg bare påpeke enda en gang at tiden flyr altfor fort!

Denne uken hadde vi bare 2 skoledager, mandag og tirsdag. Mandag var en ganske vanlig dag, men på tirsdag var jeg bare på skolen de 5 første timene fordi jeg hjalp Genna med å levere paier overalt siden hun hadde hatt et paisalg på "boces", som på en måte er som å gå yrkeslinjen i Norge. Hun drar nemlig de 5 første timene hver dag til en annen skole hvor hun baker og lager mat, og dette finnes det masse forskjellige varianter av og det er veldig vanlig på skolen vår. I 2 og 5 time hadde jeg også en "presentasjon" om Norge i alle matteklassene til mattelæreren min. Elevene tok med snacks til timen også fikk alle muligheten til å spørre spørsmål om alt mulig som jeg måtte svare på etter beste evne. Det gikk faktisk overaskende greit, og jeg fikk ikke så mange rare spørsmål som jeg trodde jeg skulle få. Det var en som lurte på om vi fortsatt hadde vikinger i Norge og om jeg ofte så folk med vikinghjelm, men ellers var det ingen som hadde noen veldig merkelige tanker og ideer. 

På onsdag dro jeg og Genna for å klippe håret, og etter det dro vi hjem for å vaske huset for thanksgiving. Noe jeg syns er ganske spesielt her er at de gir tips for mye mer enn bare på en fin restaurant. Da jeg skulle betale for hårklippen som kostet $28 betalte jeg med $40 og fikk fort spørsmålet om jeg ville ha igjen veksel. Først trodde jeg hun lurte på om jeg hadde veksel og sa nei, men så fant jeg heldigvis ut at de snakket om tips og da måtte jeg jo tenke på hvor mye jeg burde gi og hva som var passende, noe som ikke akkurat er lett! Etterpå da vi dro til sandwich-restaurant hvor vi kun bestilte takeout og sto ved disken for å vente på maten støtet jeg også på problemet med tips fordi jeg betalte med kort, og jeg tror jeg endte opp med å gi dem litt for mye, menmen. 

Etter dette var endelig selve thanksgiving dagen her og jeg våknet av at det var matlagning på gang. Det hadde også kommet masse snø, så da det etterhvert begynte å lukte kalkun i hele huset minte det meg veldig om nyttårsaften. Aunt Melissa kom rundt 12 og vi koste oss med brettspilling og snakking før grandma kom rundt 3. Da var det klart for den store thanksgiving middagen og før vi spiste tok vi runden rundt bordet og sa hva vi var takknemlige for, noe jeg syns var veldig fint! Jeg spiste alt for mye, men det endte ikke der for en time etterpå sto 5 forskjellige paier på menyen til dessert og da måtte jeg jo spise enda litt mer. Jeg syns thanksgiving var en utrolig morsom og koselig opplevelse og jeg skulle ønske vi hadde noe lignende i Norge, for det er jo på en måte som jul uten stresset om pakkene senere på kvelden. Gjestene dro rundt 8 og da så vi en film i kjellern før vi rundt klokken 1 om natten dro for å oppleve black friday shopping. Folk er jo helt gærne her nede når det kommer til salg dagen etter thanksgiving, men det var faktisk ikke så ille jeg som hadde forventet! Det var masse salg i alle butikkene, men jeg var for trøtt til å virkelig shoppe og endte kun opp med litt såpe som jeg virkelig trengte fra bath&body works. Heldigvis var også mye av salget i butikkene i nettbutikkene også, så i dag tidlig klikket jeg meg hjem noen ting fra victorias secret i fred og ro uten alt stresset. 

Den lørdagen startet jule dekoreringen og julen for fullt her. Nå er juletreet ferdigdekorert og huset ser ut som et pepperkakehus. Her ser ingen vitsen med hvite lys, jo flere farger jo bedre! Det er derfor blitt ganske interessant å kjøre rundt om kvelden, jeg trodde det var ille ved halloween tiden, men nå har det virkelig tatt helt av. Mamma har sendt meg adventskaleder, så litt norsk jul er det også her i Buffalo, men jeg prøver å holde tilbake på de norske tradisjonene for å ikke få for mye hjemmelengsel, norsk jul er jo virkelig best! 

Siden det har vi ikke gjort så mye spennende, på mandag startet skolen igjen og det hele 3 uker til neste ferie hørtes ufattelig lenge ut. Heldigvis går tiden fort, nå er det torsdag allerede og kun 2 uker igjen. Etter jul er det bare et par uker også er det start på andre semester, noe som føles helt uvirkelig. Tenk at jeg snart er halvveis med hele utvekslinga, det føles jo ut som jeg kom tidligst for 1 måned siden! På lørdag er det vinterball her, så det blir min andre amerikanske skoledans og at den neste er prom er helt utrolig! 

Her er noen bilder fra juledekoreringen:



Fine Rasmus <3



Og engelen i toppen...



Det fantastiske huset vårt akkurat nå.

Nå høres søvn helt fantastisk ut og jeg er klar for å krype under dyna og glemme morgendagens matteprøve for noen timer. Vi skrives.

#utveksling



Ingen kommentarer

103 dager + intervju med studereiutlandet.no

I dag er det 103 dager siden jeg vinket til mamma og pappa på flyplassen og tok det første skrittet til drømmen, USA. Tiden suser avgårdet og tanken på at jeg har vært her i et tresifret nummer av dager er veldig surrealistisk, jeg kom jo hit forrige uke! Det er også rart å tenke på at jeg ikke hadde møtt vertsfamilien min for 101 dager siden, hvordan var livet mitt uten dem, uten å kjenne til en annen kultur? Jeg tenker ikke lenger så mye på livet mitt i Norge og jeg har glemt mange detaljer som jeg plutselig kommer på og kanskje savner bittelitt. For eksempel kom jeg på puffa ris mens jeg satt i historietimen for noen dager siden og fikk superlyst på det, selv om jeg ikke har spist det på mange år og det ikke er en del av hverdagslivet mitt hjemme i Norge. Neste helg er 1/3 av utvekslingsåret historie (å holde tellingen på hvor mange dager til jeg skal hjem er nemlig terapien min mot hjemmelengsel) og det er ikke til å tro, hvor ble tiden av? 

Det er snart desember og jula nærmer seg med stormskritt, tiden går faktisk for fort med tanke på at jeg for aller første gang gruer meg litt til jul uten alle de norske juletradisjonene og familien hjemme. Jeg er faktisk overasket over hvor lite det er pyntet til jul her allerede, kjøpesentrene har begynt å pynte med juletrær og det er flere radiostasjoner som kun spiller julemusikk, men ellers er det lite som tyder på at kun er to uker til desember. Mye av grunnen er nok at det først skal feires thanksgiving 28.november, og etter det skal det nok visstnok ta helt av. 

Hva har skjedd siden sist? Vel, vi har feiret halloween noe som var kjempegøy og ellers har hverdagen bestått av mye skole, shopping og venner. Halloween her nede er kjempestort og alle pyntet husene sine flere uker i forveien, mange hadde til og med "blow-ups" som er svære figurer som man blåser opp som et hoppeslott, i forbindelse med halloween var det masse kalkuner, sorte katter, spøkelser osv. 31.oktober startet som en helt vanlig dag med første time kjemi, men mitt i timen ga læreren oss en quiz og gikk til bakrommet for å hente noe. Noen minutter senere kom hun ut som en heks og lagde blod, slim osv av kjemikaler. Hele dagen var ganske avslappet og vi fikk godteri i mange av timene. Da vi kom hjem fra skolen skypet jeg med søsteren min før vi gikk ut for å gå "trick or treating" eller knask eller knep. Jeg ble litt overasket da vertsøsteren min ba meg ta med putevaret mitt for å ha godteri oppi og enda mer overasket ble jeg da vi kom hjem og jeg hadde fylt 1/3 av putevaret med godteri etter å ha gått ute i en time. For og si det sånn var jeg ikke så veldig sulten uken etterpå!

Ellers har ikke november vært en veldig spennende måned, men den har gått veldig fort og det er rart at det om to uker er desember. Det året her flyr virkelig forbi, og tiden etter jul kommer sikkert til å gå enda fortere. Idag ligger jeg rett ut med noe jeg tror er matforgiftning og jeg har kastet opp hele natten. Merker godt at det er vanskelig og være borte fra familie når man er syk, men jeg er mye bedre allerede og håper på å være tilbake på skolen i morgen hvor 4 prøver venter..

Forrige uke ble jeg forresten intervjuet av studereiutlandet.no, og det kan du lese om her: http://studereiutlandet.com/thea-new-york/

#utveksling



Ingen kommentarer

Forskjeller mellom USA og Norge

Dager siden USA: 83 Dager til hjemreise: 244

Nå er over 1/4 av utvekslingsåret mitt historie og det er 82 dager siden jeg vinket farvel til mamma og pappa på flyplassen. Det har gått veldig fort, samtidig som jeg syntes at det har vært de lengste (nesten) tre månedene i mitt liv. I den forbindelse tenkte jeg å skrive et lite innlegg om forskjeller mellom Norge og USA, jeg har jo tross alt vært her en stund nå og har hatt tid til å observere. 


-Helgekosen. Her er det ingenting som heter helgekos eller lørdagsgodt, det er heller ingen typiske helgeprogrammer på TV og det er noe jeg savner aller mest. Familien min her er helt gale etter ishockey så det er det det går i her, dag inn og dag ut. Jeg savner lukten av taco eller hjemmelaget pizza før vi setter oss ned for å se gullrekka på TV i en varm stue, det er nemlig mye bedre enn å bestille pizza and wings før vi kjeder oss ihjel med litt ishockey. 

-Detaljer. Som doen, lysbryterene, dørhåndtakene og viftene i taket. Her drar man ned doen fra et håndtak på siden, lysbryterne er bare små pinner, dørhåndtakene er runde og det er vifter i taket overalt. Dette er jo bare småting, men ting man absolutt ikke tenker over og som tok meg veldig på senga, jeg var nemlig ikke forbredt på dette i det hele tatt.

-Spingvannet. Åh, som jeg savner å kunne tappe  iskaldt vann rett fra springen uten at det er lunkent og smaker klor. Heldigvis smaker flaskevannet her likt som norsk vann og hjemme drikker vi bare iste, så jeg merker ikke så mye av det, men det er definitivt et stort savn! 

-Impulsiviteten. Det er mye vanligere her å gjøre ting eller dra steder på kveldene. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er vandt til å bo på Auli hvor det ikke er så store muligheter eller om det er fordi jeg bor i et mer suburban område nå, men det er helt klart en stor forskjell! Det hjelper definitivt at nesten alle ungdommene her har lappen og egen bil også, det gjør det jo mye lettere å dra steder.

-Bilene. Jeg tror ikke jeg har sett en eneste folkevogn siden jeg kom hit, her har enten folk små biler eller trucks, jeg ser veldig sjeldent en mellomting og det er veldig overaskende! 

-Høfligheten. Jeg var veldig forbredt på dette før jeg kom hit, og det har ikke vært noe problem å vende seg til å si "thank you", men i begynnelsen var det veldig unaturlig å si "please" hele tiden for vi sier det jo omtrent aldri hjemme. Det var også rart å si "I'm sorry" en gang i timen, for hvor ofte bruker du vel "unnskyld" i Norge? Hver gang noen nyser roper alle rundt deg ut "bless you" også, og det var veldig nytt for meg.

-Friheten. Her er du fortsatt en "kid" når du er 17 og det var en utfordring å gå fra å være ganske så voksen og ha kontroll på ting hjemme i Norge til å være her hvor foreldrene dine er de som bestemmer og du bare følger etter. Det var spesielt vanskelig siden jeg hadde gått gjennom hele søknadsprosessen og alt selv og var veldig vandt til å ha kontroll på utvekslingsfronten, men da jeg kom hit ble all informasjon gitt til vertsmor og det var nesten som om jeg ble 5 år yngre med en gang.

-Søndagsfrokosten. Her er det ikke noe grovbrød med makrell i tomat til frokosten på søndagene, men donuts, vafler, amerikanske pannekaker eller poteter, sausage og egg. Det er jo veldig godt, men jeg frykter litt for vekta etterhvert...


Mrs. Smith og Mr.Hennessy. Her går alle lærerne under mrs, ms. eller mr. og å kalle de for fornavnet deres er ikke et alternativ engang. Dette gjelder også i hverdagen med familievenner osv, du kaller de gjerne for mrs. Lynn og mr. Russel istedenfor bare Lynn og Russel. 

Samme fag hver dag. På skolen er det de samme fagene hver eneste dag, det eneste som varierer i skoledagen min er gym og chemistry lab. Jeg syns faktisk at dette hjelper meg med å huske ting når du får høre det hver eneste dag og jeg tror det er en stor grunn til at jeg gjør det så bra på skolen som jeg gjør. Timene blir veldig korte da, bare 40 minutter og du får ikke gjort stort før du haster videre til neste time. 

Karaktersystemet. På skolen min får vi karakterer i prosent og ALT du gjør blir en karakter. 90-100% er A, 80-90% er B og 70-80% er C. Alt under 65% er stryk, så amerikansk skole er faktisk ikke så ekstremt lett som alle skal ha det til. Vi har en nettside kalt studentportal som er ganske lik som itslearning hvor alle karakterene våre er og gjennomsnittet vårt også. Det er gjennomsnittet av alt du har gjort som gir deg karakteren du får etter hver marking period (1/2 semester) og semester. Jeg syns at dette gir en mye mer riktig karakter enn hva det norske systemet gir og læreren har mye mindre og si om du vipper mellom to karakterer. 

Mulitple choice. De fleste prøvene her er mulitple choice, altså at du får svaralternativer fra 1-4. Dette gjelder de fleste fag unntatt matte, spansk og engelsk og det gjør at du ikke trenger å kunne alle små detaljer utenatt. Lærerne her gir heller ikke spørsmål om den lille setningen i margen som du ikke legger merke til, noe alle de norske lærerne gjør. 

Hall pass, bathroom pass and locker pass. Her er det ikke bare å gå ut i gangen for å gå på do, du må nemlig ha et "pass" fra læreren som du kan vise om du blir stoppet av andre lærere mens du ikke er i klasserommet. Det er heller ikke noe alternativ å la elevene gå før klokka ringer, og den går selvfølgelig to minutter for sakte.. Jeg føler nesten at jeg er i fengsel noen ganger, du får nemlig heller ikke lov til å forlate bygningen eller å gå ut for å ta litt luft og du den eneste gangen du er alene uten en lærer er når du går i gangene.

Skolebøkene. I begynnelsen av skoleåret fikk vi bøker i de fleste fag og alle er rundt 1000 sider. Du trenger heldigvis ikke å ta med bøkene til hver time (unntatt i matte) for læreren har ett klassesett i klasserommet også. 

The pledge of allegiance. I pledge allegiance to the flag of the United States of America, and to the republic for which it stands, one nation under God, indivisible, with liberty and justice for all. Dette sies hver dag under morning announcements og alle reiser seg, retter seg mot det amerikanske flagget og legger hånda på hjertet. Det skal ikke stå på pateroismen iallefall! 

Nå går skolen veldig bra, i begynnelsen syns jeg det var veldig vanskelig og jeg var usikker på om jeg klarte å få over C i alle fag, men nå har jeg A i alt unntatt matte og gym (haha), men i matte har jeg 88% og gym 89%, så jeg er veldig nærme A der også! 

På torsdag er det halloween og det er sykt hvor mye folk pynter husene sine. Mange har stooore oppblåsbare figurer utenfor husene sine og nesten alle har lys eller andre ting som de pynter med. Her hjemme har vi gresskar, noen spøkelser som står i bakken og en superekkel hodeskalle i vinduset som har lys og virkelig ser ekte ut. Det begynner også å komme julereklamer osv. på TV og jeg merker at jeg for første gang gruer meg til jul uten familien min hjemme i Norge. Heldigvis feirer vertsmor sin familie julaften og vertsfars familie første juledag, så det blir ikke mcdonalds og tv i senga på julaften, men det blir fortsatt annerledes! Håper iallefall ikke at det blir alt for forferdelig, men jeg tror nok desember blir den tøffeste måneden her siden jeg er et veldig julete menneske. Aller først skal det feires thanksgiving da, som er den siste uka i november!

Selv om det til tider ikke er superlett her nede sitter jeg iallefall ikke hjemme og tenker på alt jeg kunne opplevd, og DET er jeg veldig glad for!

#utveksling

 

 

 



5 kommentarer

Washington DC, valp og homecoming

Dager siden USA: 75 Dager til hjemreise: 252

Beklager lite blogging i det siste, tiden går utrolig fort og det er så mye å gjøre hele tiden, så det føles ikke ut som om det var mer enn to-tre dager siden jeg blogget sist. Siden forrige post har det ikke skjedd så veldig mye spennende, utenom turen jeg og Genna tok til Washington DC, vårt nye tilskudd i familien og homecoming.

Forrige helg ble tilbrakt i hovedstaden, og vi hadde det gøy selv om regjeringen her er under shut down og alt som kan kalles nasjonalparker og museer er stengt. Turen startet forrige fredag og Genna og jeg ble kjørt til stedet hvor vi skulle møte bussen av vertsmor. Bussturen tok rundt 9 timer og det var ganske så kjedelig og bråkete, men vi kom oss gjennom det begge to. Jeg tror vi var rundt 39 tilsammen på turen og det innekluderte utvekslingselever, vertsøsken, andre interesserte og afs-ledere. Da vi endelig kom fram til DC var klokken rundt 7:30 og vi ble hentet av vertsfamilier som vi skulle bo hos resten av helgen. Genna og jeg og 4 andre jenter ble hentet av en mann, men vi skulle egentlig bo hos en annen familie som bodde like i nærheten av huset hans. Vi tok t-banen til endestoppet og kjørte deretter et godt stykke før vi kom til huset hans. Vi bodde derfor ikke midt i sentrum, men litt mer utenfor. Da vi kom frem ble vi møtt av kona til mannen som var veldig hyggelig, vi var der en liten stund før vi ble kjørt til den ordentlige vertsfamilien vår. Den besto av en enslig mor, to barn og en utvekslingsselev fra Italia. Barna hennes var 5 og 16 år, og den lille jenta på fem var skikkelig søt! Den kvelden slappet vi bare av og spiste pizza før vi fikk litt etterlengtet søvn. 

Dagen etter måtte vi opp rundt 6:30 og vi tok t-banen til der vi skulle møte gruppa. Det regna og været var veldig grått, så vi startet dagen med en tur til Pentagon City, et stort kjøpesenter. Siden vi har alle butikkene i et stort kjøpesenter hjemme i Buffalo var det ikke så veldig interessant, men jeg shoppa selvfølgelig litt! Etter dette dro vi til Arlington Cemetery som er en kjent gravplass hvor presidenter, soldater osv. er gravlagt. 

Alle gravstøttene var hvite som på bilde og det var tusenvis av dem. De har også noe som calles "Tomb of the unknown soldier" og det er en stor kiste som inneholder en soldat som ikke er identifisert. Denne blir voktet hver dag og det er en måte å vise ære på for alle de andre soldatene. Vi fikk se vaktskifte også, og det var veldig interessant!



Inngravert i kista står det: "Here rests in honored glory an American soldier known but to God"

Etter dette spiste vi lunsj og dro til National Geographic Museum". Jeg syns ikke det var så veldig interessant og det var det eneste museumet som var åpent så det var ekstremt mange mennesker der, men vi fikk jo iallefall sett noe! 

Vi avsluttet dagen med å dra til det hvite hus og vi kom veldig nærme siden vi var på baksiden. Her var det en gruppe som sto å protesterte mot at USA holdt gisler i Iran, og slike små protester var det overalt! Var sikkert spesielt mange denne helgen siden regjeringen var under shut down, for det var virkelig noen på hvert gatehjørne!


Genna, meg, Yuika fra Japan og Jenna.

 

Etter dette var vi ferdige med de planlagte aktivitetene for dagen og vi endte opp med å dra til China town for å spise og senere på kino med vertsfamilien vår. 

På søndag startet dagen heldigvis litt senere og vi startet med å dra til Eastern Market som er et stort marked midt i byen. Etter dette dro vi til kongressbygdningen for å se på den og være litt mer turister. 


Genna og meg.



Juika fra Japan, meg, Genna, Beverly fra Hong Kong og Jenna.


Her var det også folk som protesterte, så jeg sniktok et bilde.

Etter dette dro vi til "the national mall" hvor alle de kjente monumentene er og vi fikk frihet til å gå å se på dem i et par timer. 


World war 2 memorial


Lincoln memorial. 


Washington monument, som selvfølgelig var under konstruksjon da vi var der.  

Etter å ha sett de fleste monumentene var vi ferdige for dagen og dro tilbake til vertsfamiliene, og denne gangen gjorde vi ikke stort på kvelden. Dagen etter var det tid for hjemreise og vi fikk ikke sett noe mer av byen. Veldig kjedelig at regjeringen var under shut down og at vi derfor ikke fikk sett så mye som vi ville, men det var iallefall bedre enn ingenting!

Over til noe annet, onsdag kveld skjedde det noe veldig gøy. Dagen var en helt vanlig dag, jeg dro på skolen, tok en quiz i US history hadde vikar i hele to fag. Da jeg kom hjem fra skolen skypet jeg med mamma og pappa, gjorde lekser og dro for å se på lillesøsters soccer-game. Da vi kom hjem gjorde jeg litt mere lekser og jeg satt på rommet mitt da Genna kom å sa at vertsmor straks kom hjem, for hun og George hadde vært borte hele dagen. Vi gikk ned og gleden var stor da de hadde med seg en bitteliten valp! Vi har mast litt om det lenge og det har også vært en plan en god stund, men gud så overasket vi ble! Det er en liten boxer og han har fått navnet Rasmus. Han er superskjønn og kosete og såå herlig!


Verdens 2.beste hund, Lassi hjemme i Norge er selvsagt den aller beste.

Denne uken var det spirit week på skolen og hver dag hadde et tema. Tirsdag var twin tuesday, onsdag var wacky wednesday, torsdag var superhero thursday og på onsdag var school spiriten tema og derfor skolens to farger, rødt og blått. Jeg kledde meg ut de to siste dagene og det var veldig gøy med en ikke så skolete uke. Gangene var dekorerte i tillegg. North Tonwanda og Tonwanda er rivaler her og hvert år er homecoming kampen mellom disse to skolene og uken kalles TNT. På fredag var det en peprally i gymsalen de tre første timene og her var det konkurranser mellom klassetrinnene som var i fokus. Noe av det som foregikk var spisekonkurranse,  stolleken og dansing. Etter dette hadde vi vanlig skole, men det var også en bil parade de siste timene som de fleste var med i og vi var veldig få i timene og gjorde ikke noen ting. Jeg skjønner ikke helt poenget med denne bil paraden for de som ikke fysisk var med i en bil fikk ikke se den, og hva er vel da vitsen? På kvelden var det selve homecoming kampen og vi vant ganske så overlegent! Jeg hadde egentlig ikke planlagt å dra på homecoming dansen på lørdag for ingen av de jeg kjenner skulle dit, men en annen utvekslingselev spurte om jeg ville gå med han lørdag morgen og jeg bestemte meg for å gå! Det var veldig gøy og ganske så identisk med det typiske juleballet som vi har på ungdomskolen og vgs hjemme i Norge. 



Meg og Shadab fra India

Det tror jeg er det interessante jeg har gjort den siste tiden, jeg merker at det blir vanskeligere og vanskeligere å skrive bra på norsk siden tankene for det meste er på engelsk og jeg veldig sjeldent prater og hører norsk. Dette er vel uansett bedre enn ingenting, og innlegget ble veldig langt, menmen! Nå skal jeg gjøre meg klar for en ny skoleuke, men jeg gleder meg allerede til fredag og en ny helg!

#utveksling



Én kommentar

Skole, skole, skole

Dager siden USA: 53 Dager til hjemreise: 274

Nå begynner det å bli en god stund siden jeg har oppdatert her, men jeg har rett og slett ikke tid i ukedagene fordi det er så sinnsykt mye lekser og prøver, og i helgene vil jeg heller prioritere tid med familien enn å sitte på dataen. 

Siden jeg visstnok glemte å presisere det i forrige innlegg så har det ordnet seg med skolen og jeg har blitt senior, som jeg egentlig skulle vært hele tiden. Merker jeg blir litt frustrert når det først ordner seg etter å ha snakket med dem 5-6 ganger og lokallkontakten min i tillegg har ringt inn for å spørre, men det viktigste er jo at det gikk i boks tilslutt. Skolen generellt går helt greit, dagene går veldig fort siden timene bare er 40 minutter, men det hjelper jo ikke så mye når man må sitte med lekser 2-3 timer etter skolen hver eneste dag og kanskje i tilegg må øve til en prøve. Heldgivis er de fleste prøvene multiply choice, noe som gjør det lettere og det er absolutt ikke like strengt som i Norge. På torsdag fikk vi en "take home quiz" i kjemi som ikke skulle leveres før mandag og spanskprøven på onsdag fikk vi lov til å levere tilbake på slutten av timen og fortsette med dagen etter, så da vet man jo hva spørsmålene er og kan forbrede seg mer i mellomtiden. Det eneste faget jeg sliter litt med er matte fordi de gjør ting på en helt annen måte enn hva jeg er vandt til og selvfølgelig fordi alle utrykkene er på engelsk og jeg egentlig ikke skjønner hva jeg driver med før jeg kommer jeg og sjekker den engelsk-norske matteordboka jeg fant på nettet. Her er de også veldig fan av texas-kalkulatoren som jeg syns er ganske vanskelig å bruke siden jeg er vandt med å bruke casio, også bruker de jo ikke geogebra til funksjoner heller noe som gjør at jeg faktisk må lære meg formler for å finne forskjelige ting. Jeg ligger ikke ann til stryk helt enda da, så jeg håper det går bedre etterhvert, men det er en utfordring! Matten jeg har her nede er Pre Calculus A, noe som betyr at vi i tillegg til å lære Pre Calc pensumet lærer litt av calulus 1 pensumet også, håper dette gjør det lettere når jeg kommer tilbake for å ha R2 neste år!

Etter skolen på onsdag var det "meet&greet" for alle utvekslingsstudentene på skolen. Jeg visste om tre andre gutter fra Mexico, India og Egypt siden de har skap rett ved siden av meg, men det viste seg at det var to andre jenter også, en fra Danmark (!) og en fra Ukraina. Vi måtte presentere oss selv foran de som valgt å møte opp for å treffe oss også fikk vi en liten gave fra skolen, nemlig en kopp hvor det sto "This mug is stolen from North Tonawanda lumberjacks" fylt med godteri fra nærområde, deriblant "Sponge Candy" som smakte appelsin, en sjokoladeplate med NT-logoen på og gummybears som smakte kanel og som var ganske så spicy. Sistenevnte tror jeg ikke at jeg noen gang kommer til å spise frivillig igjen. Hele greia var litt klein og jeg tror mange kom bare fordi det var cupcakes og godteri der, men jeg møtte iallefall noen nye selv om de fleste var 13-åringer.

Ellers har vi ikke gjort så mye spesielt her, forrige helg var en skikkelig grandparents-helg, lørdag var vi hos grandma og søndag var vi hos vertsfars foreldre. Denne helgen har vært litt mer interessant, fredag kveld ble tilbrakt sammen med alle de fantastiske leksene mine og i går var jeg på afs orientering hvor vi snakket om hvordan det gikk så langt og "carved" gresskar, altså skjærte ut annsikt osv. Etter dette dro jeg og Gracie til Sky Zone som er en trampolinepark med aunt Melissa og uncle John og etterpå spiste vi middag sammen. I dag skal vi i bursdag til uncle Chuck (vertsmors onkel) siden han blir 60 år. Det er visstnok brunch, så det blir spennende å se hvordan mat det er der. Tror jeg har lagt på meg 10 kg den helgen her, spiste nemlig litt for mye søtt i går på orienteringen og jeg har en misstanke om at det blir litt i dag også, vertsmor har nemlig laget eplepai til i kveld og vi skal jo i bursdag. Men jeg er jo her bare en gang, så det må da være lov å nyte det litt?

Jeg merker at familien her nede begynner å annse meg mer og mer som en ordentlig del av dem og det er utrolig koselig. Jeg føler virkelig at jeg har en ekstra familie her nede og i går begynte vertsmor å snakke om jeg jeg alltid har et hjem her med dem uansett hva. Det blir veldig rart å ikke skulle bo sammen med dem om 9 måneder, men samtidig blir det jo veldig godt å komme hjem igjen. Livet her er veldig annerledes enn hjemme, men begge er like bra!

 

Her er skapet mitt på skolen, hater alle disse permene jeg må dra med meg overalt.. 


Også litt high school-feeling med naboskapene mine.

#utveksling



3 kommentarer

41 dager i USA

Dager siden USA: 41 Dager til hjemreise: 286

I dag er det 41 dager siden jeg sa hade til mamma og pappa på flyplassen, 40 dager til jeg er ferdig med 1/4 av utvekslingen, 121 dager til jeg er halvveis og 286 dager til jeg vender snuta hjem igjen. I går var 1/8 av tiden min her historie, og samtidig som tiden har gått superfort føles det også ut som om jeg har vært her i flere måneder istedenfor 1,5. Dagene går veldig opp og ned, mest fordi skolen er en større utfordring enn det jeg trodde og det er veldig slitsomt å måtte konsentrere seg ekstra siden alt er på engelsk. Jeg har jo vært her i 1,5 måned så jeg burde vel snart være ganske vandt til det, men hverdagsspråket er noe annet enn skolespråket og det er spesielt vanskelig med alle begrepene i matte og kjemi. Skolesystemet er også veldig annerledes, alt under 65% er stryk og du får ekstra credit for å gjøre lekser og å ha med ting til timen osv. Du får ikke lov til å gå ut av skolen iløpet av dagen og er du syk en dag må du ta igjen alt av lekser og prøver innen få dager, du må til og med være med i ekstra gymtimer for å gjøre opp for det. Her er gym et fag alle må ha annenhver dag og akkurat nå har vi amerikansk fotball som jeg ikke aner hvordan man spiller i det hele tatt, men heldigvis er gymkrakteren basert på nesten kun innsats! 

Utenom skole har jeg ikke gjort så mye siden sist, jeg kommer hjem litt før tre og da gjør jeg lekser i et par timer før jeg vanligvis slapper av resten av kvelden. Jeg har heldigvis fått venner i de fleste timene, den eneste timen jeg ikke vet hvem noen er er i US history siden vi ikke har gjort noe sosialt og alle i tillegg er et år yngre enn meg. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er MYE drama mellom jenter her, føler at jeg er tilbake til slutten av barneskolen/ungdomskolen når de sitter å tekster dritt om hverandre og baksnakker, det er iallefall noe jeg har tenkt til å holde meg langt unna! Ellers er skolen omtrent som på film, det er mange mennesker overalt i den fem minutters pausen vi har mellom fagene og det er nesten umulig å komme seg til neste time fordi alle går så utrolig sakte og du rett og slett blir stående i en lang kø. Klasserommene er som på film, dramaet er iallefall som på film, skapene er som på film og cheerleaderne er som på film. Jeg tror ikke det går helt opp for meg at jeg går på amerikansk high school for jeg syns ikke det er så ekstremt kult som jeg syntes før jeg dro, det har vært litt vanskelig å begynne på en fremmed skole og jeg tror det er mye av grunnen. Jeg går litt for ofte rundt med litt hjemmelengsel som fører til noen få tårer som jeg forsiktig blunker vekk før jeg plutselig er skikkelig glad. Utveksling er tidenes berg og dalbane når det gjelder følelser, det er helt sikkert!

Generellt sett går det bra her selv om det også er ganske vanskelig å vite at du ikke skal se alle de kjente og kjære som jeg savner så mye før om 283 dager, men jeg vet at det sikkert kommer til å gå veldig fort nå som skolen har begynt, forrige uke fløy av gårde og jeg merker at denne uken også gjør det!


I går kom bildene jeg og Genna tok hos fotograf for noen uker siden i posten, og resultatet var ganske midt på treet. Her er iallefall bildene fra da jeg hadde på meg cap&gown, det var utrolig kult og jeg gleder meg til å ta få min egen og ta den på 29.juni!

#utveksling



3 kommentarer

De første dagene på High School

Dager siden USA: 33 Dager til hjemreise: 294

På onsdag begynte skolen her nede og du kan tenke deg at jeg var nervøs der jeg gikk rundt å trippet tirsdag kveld. Til tross for nervøsiteten sov jeg greit og våknet uthvilt morgenen etter, klar for å starte et nytt kapittel i utvekslingsåret mitt. Det første vi gjorde var å gå til homeroomet vårt, jeg kjente ingen der og det ble ikke noe bedre da læreren sa "alle i dette rommet skal være juniors", for jeg skulle jo være senior! Dette er enda ikke fikset og det har vært masse styr, men jeg håper det går i orden i den kommende uken. Vi har snakket med dem flere ganger om det og de sier de skal ordne det, men det skjer aldri, heldigvis har vertsmor begynt å se ganske alvorlig på det nå og når hun har bestemt seg for noe får hun det somregel slik hun vil! Uansett, etter å ha hatt en time med homeroom hvor jeg ellers fikk utdelt masse papirer og andre ting som skal skrives under på gikk jeg til min første time, kjemi. Læreren der er veldig hyggelig og jeg tror kjemien er ca. på samme nivå som hjemme, så det er bra! Jeg kjente ingen der heller og jeg tror at de fleste er yngre enn meg, men det går nok greit! Timene her varer i 40 minutter og mellom disse er det 5 minutter med pause, så du rekker akkurat å løpe til neste klasserom. Etter å ha hatt kjemi hadde jeg biologi, en klasse som jeg torsdag droppet. Her er biologi et fag du må ha for å få vitnemål, så de aller fleste var freshmen (13 åringer) og pensumet var alt for lett for å få det godkjent i Norge. Istedenfor biologi har jeg nå senior studyhall hvor jeg gjør lekser, og det trives jeg veldig godt med! Så var det tid for US history, læreren der virker også grei, men siden US history er et junior-fag er alle et år yngre enn meg og jeg aner ikke hvem noen er. 

Endelig var det til for lunch og jeg har heldigvis lunch sammen med Abbey, bestevenninnen til Genna og to av hennes andre venner. Jeg sitter derfor ikke alene og er fornøyd med det! Kantinen her selger visst bare ekkel og usunn mat, så vertsmor smører matpakke til meg hver dag, peanutt butter & jelly sandwich, en plomme og en granolabar! Jeg har lunch veldig tidlig, allerede 10:10, så etterhvert blir det sikkert et problem at jeg blir sulten utover dagen, men til nå har jeg vært så stresset at jeg ikke har lagt noe særlig merke til det. Etter lunch hadde jeg studyhall, men noen ganger har jeg chemistry lab istedenfor denne timen. Det var ikke så veldig gøy med studyhall de første dagene hvor vi ikke hadde lekser enda og jeg kun satt å så i veggen, for det er verken lov å prate eller å ha mobilen oppe.. Da studyhallen endelig var ferdig hadde jeg spansk, og jeg er faktisk ikke sikker på om det er vanskeligere eller lettere enn spansken i Norge, for det eneste vi gjør er å høre på spansklæreren prate og vi har ikke gjort noen grammatikkoppgaver eller noe, så jeg aner ikke hvor hvor mye de kan. I spansken er det faktisk to jenter jeg kjenner og jeg er skikkelig glad for det, endelig var jeg ikke alene lenger! Siden jeg kjente noen gikk timen fort og enda en studyhall sto for tur før jeg hadde matte, og gleden var stor da jeg kjente en jente der også! Jeg tror nok at matten kan bli litt utforderende, for de gjør ting på en annen måte og jeg kan ikke det engelske matematiske språket, men læreren er supersnill og veldig engasjert, så jeg håper det går fint. Matte er det faget jeg har mest lekser i, noe hver eneste dag! I gjengjeld tror og håper jeg at det ikke er så mye lekser i de andre fagene sånn at det jeg kan fokusere mest på matten. Den siste timen var engelsk og læreren der en ganske så spesiell. Hun er veldig energisk, rundt 60 år gammel og hele klasserommet er fyllt med ting som lamper, falske blomster, blondeduker og andre ting. Siden lærerene har hvert sitt klasserom dekorer de det også etter hvordan de selv er og det er veldig morsomt! Noen lærere gjør ikke så mye ut av det, mens andre er som engelsklæreren min og gjør det skikkelig! 

De to neste dagene gikk omtrent likt som den første, men jeg ble mer og  mer vant til det og likte det bedre og bedre etter hver dag. Den første dagen var tøff og jeg skal innrømme at jeg savnet Lillestrøm litt (bare litt), men spesiellt etter at jeg droppet biologien gikk det mye bedre! Det ble ikke så mye bedre av at grandma var på sykehuset fordi hun trodde hun hadde hatt hjerteinfarkt og trengte opperasjon eller at jeg fikk mattelekser jeg ikke skjønte så mye av heller, men grandma er hjemme igjen og har det fint og ingen andre skjønte noe av matteleksa heller,så da ble det bedre! Det som er dumt med at skolen er stor er at ingen vet at jeg er utvekslingsstudent, ikke engang lærerene. Det var kun spansklæreren som visste det første dagen, og mattelæreren min fant kun ut av det fordi hun ikke fant eksamenskarakteren min fra algebra 2, men nå tror jeg at de fleste lærerne vet det, men kun et fåtall av elevene. Jeg er så glad for at jeg har en søster som er like gammel som meg, aner ikke hva jeg skulle gjort uten henne og vennene hennes! 

En annen ting som er dumt er at jeg har tatt det litt for gitt. Jeg har ikke tenkt så mye på at jeg faktisk går på amerikansk high school, jeg har bare tenkt på alt det jeg savner hjemme i Norge og tenkt at det veier mer. Jeg har heldigvis fått øynene opp litt og jeg har innsett hvor kult det faktisk er, på fredag gikk alle cheerleaderne og fotballspillerene rundt i draktene sine og da jeg i tillegg var på vei mot skapet mitt (som jeg endelig har funnet ut hvordan man åpner) kunne jeg ikke annet enn å smile! Jeg har også verdens beste familie her nede og jeg har begynt å tenke på hvor mye jeg vil savne dem når jeg drar, men det eneste jeg kan gjøre med det er å nyte tiden her fult ut!

I dag var jeg, Genna, vertsmor og George på AFS family picknic og det var skikkelig koselig å se de andre afserene igjen! Vi spiste, tok bilder til afsårboka, danset square dance og line dance(ikke gøy) og snakket! Nå ligger jeg i senga og skal straks sove, i morgen er det skole igjen og jeg kjenner jeg smågruer meg litt. Ikke fordi jeg ikke liker skolen her nede, men skole er skole og om jeg kunne velge hadde det vært bedre med fri!


Slår til med det samme, gamle bildet av skolen, men jeg er har ikke fått tatt noen andre bilder enda..

 

God natt!

#utveksling



2 kommentarer

De siste dagene

Dager siden USA: 24 Dager til hjemreise: 303

Det har ikke skjedd så veldig mye spennende i det siste, vi har for det meste tatt det med ro hjemme eller gjort småting på kvelden. Vertsmor har begynt å jobbe etter en ukes ferie og Genna jobber også endel dager i uken noe som gjør at noen dager går med på å sitte hjemme med lillesøster Gracie, med andre ord se på tv og ikke gjøre noe fornuftig. Jeg vet at jeg burde bruke den siste ferietiden på å lese meg opp på historie og norsk (bare jeg får boka sendt fra mamma og pappa), men det er et tiltak som til nå har blitt nedprioritert. Jeg har lest halve første kapittelet i historieboka da, så jeg syns jeg fortjener et klapp på skulderen for det. Håper bare ikke jeg kommer opp i historie i VG3, for å lese er en ting, men å faktisk huske er en annen...

Forrige søndag var jeg, Gracie, aunt Melissa, uncle John og sønnen deres Vincenzo og så på Niagara Falls. Vi spiste på Hard Rock,  så på fossen fra observasjonsplattformen og prøvde "cave of the winds". Cave of the winds er at du blir ført ned til bakken under fossen og får se den på skikkelig nært hold, til og med kjenne den! Derfor fikk vi utdelt (kjempefine) gule regnponchoer og plastikksandaler så ingenting skulle bli ødelagt av alt vannet. Det var veldig gøy og utrolig å se fossen så nærme, på det nærmeste var du nesten helt inne i fossen og kunne ikke en gang se opp uten å bli kjempevåt i ansiktet. Det var masse turister der, spesiellt fra India og andre asiatiske land, og mange syntes nok det var kjempestas og tok og drakk av vannet. En mann kom bort til meg og tilbød 3 dollar for vannflasken min for å fylle den med vann fra fossen, så det sier vel litt. Jeg tok ikke bilder da vi var der nede fordi jeg var så redd for at alt skulle bli vått, så både mobilen og kameraet lå i vesken min som var pakket inn i en plastpose som igjen var dekket av regnponchoen. Her er allikevel et bilde fra google:



Niagara falls består jo av en canadisk og en amerikansk side og det er finest og se den fra den canadiske siden. På grunn av mangel på papirer fra AFS (det måtte sendes til NYC for en underskrift og tilbake igjen) har jeg enda ikke fått vært i Canada, men papirene kom i går så turen går nok snart dit også!

På mandag var vi på science museum, det var veldig gøy men ikke så mye å ta bilde av eller å skrive om, var ganske likt det tekniske museumet i Oslo, bare med utstoppede dyr og endel sånne ting. På kvelden dro jeg sammen med Genna og Abbey for å spise, og det virker som om uansett hvilken restaurant vi drar til så kjenner de noen som jobber der! På tirsdag dro jeg og Genna for å shoppe klær til senior pictures'ene vi tok på onsdag, vi dro å spiste på en restaurant hvor grandma Mary Ann jobbet før vi dro å hentet vertsmor på jobben slik at både jeg fikk sett hvor det var. På kvelden dro vi igjen på en restaurant for å møte vertsmor sin tante og kusine m/familie som var i Buffalo. Tanten hennes bor egentlig i Alabama og kusinen i Rochester, så det er ikke så ofte de er i Buffalo. 

På onsdag tok jeg og Genna senior pictures, noe som var veldig gøy! For årboka trengte vi bilder hvor vi kun hadde på oss svart (jeg endte opp med en svart kjole, cardigan og strømpebukse, følte at jeg skulle i begravelse), også tok vi noen bilder hvor vi kunne velge hva vi ville ha på oss og et i cap & gown. Var skikkelig gøy å prøve på cap & gown og det føles veldig uvirkelig at jeg for alvor skal være med på graduation om ti måneder! Bildene kommer om 2-3 uker, så det blir spennende å se! På kvelden dro jeg og Genna for å si hade (og hei for min del) til en venn av henne som hadde blitt akseptert til en musikkskole i Michigan og derfor skulle flytte dit, så det var koselig!

I går gjorde jeg ingenting unntatt å skype med mamma og pappa på dagen, men på kvelden dro jeg og vertsmor til et outlet mall for å kjøpe gymtøy! Jeg endte opp med to shortser og en t-shorte fra nike til kun 30 dollar, altså ca. 180 kr! Superbillig med andre ord. Resten av kvelden var det bare jeg, vertsmor og George som var hjemme, noe som føltes merkelig med tanke på at vi alltid pleier å være flere "barn" og jeg ikke er vandt til å være den eneste her nede. Men det var veldig koselig å få litt ekstra med oppmerksomhet da, og ikke minst å ha det litt rolig for en gangs skyld!

I dag dro jeg og Grace sammen med grandma og grandpa til en country club med basseng og var der hele dagen. Kjempegøy å få se en country club på ekte, for det er jo sånt du "bare ser i amerikanske filmer". Det var et stort basseng der og et barnebasseng, flere tennisbaner og en golfbane. Det var iallefall det jeg så, kan godt hende det var mer også! Grandma og grandpa flytter ned til Florida i vinterhalvåret, så jeg vet ikke hvor mye jeg får sett de dette året, men det var uansett hyggelig å hilse på dem! 



Nå venter jeg på at vertsmor og George skal komme hjem, om det ikke begynner å regne skal vi nemlig ha bål i hagen! Det går forresten veldig bra her, drømmene har gått fra å være om at jeg "endelig" får dra hjem til å bli mareritt om at jeg blir sendt hjem, og det er vel bra? (Jeg kommer fortsatt hjem igjen i juni da, mamma og pappa) Jeg føler meg veldig hjemme her nå, og jeg tror syns ettersom rommet mitt ikke ser så veldig ryddig ut lenger.. Nå er det bare 5 dager til  skolen begynner også, og jeg grugleder meg veldig, men jeg krysser fingrene for at det går bra!

#utveksling



Én kommentar

Timeplan og bursdag

Dager siden USA: 15 Dager til hjemreise: 312

I går var vi på skolen slik at jeg fikk velge fagene jeg skal ha dette året. Etter mye om og men ser timeplanen min slik ut:

-Chemistry 

-Biology 

-US history 

-Lunch

-Studyhall/ Biology lab/ Chemistry lab (roterer etter hvilken dag det er)

-Spanish 5 (den vanskeligste)

-Studyhall/ Phys Ed (roterer også)

-College Pre-Calc A (tilsvarer R1)

-English 12

Phys Ed, English 12 og US history var obligatorisk, og matte, spansk, biologi og kjemi er det jeg trenger for å få året godkjent, så det gikk akkurat opp! Hadde egentlig håpet å få tatt noen morsomme fag også, men det viktigste er å få året godkjent, og det håper jeg virkelig at jeg gjør nå! Rådgiveren jeg snakket med på skolen her sa at hun tvilte på at jeg kom til å få året godkjent fordi jeg hadde et J-1 visum som visstnok var for kulturell utveksling, men jeg har jo fått forhåndsgodkjenning og tar alle fagene jeg må ta, så da burde det gå fint! Slik jeg har skjønt det er det et J-1 visum alle utvekslingsstudenter har, så jeg skjønner ikke helt hva problemet kan være. 

På tirsdag hadde vertsmor bursdag og vi hadde et koselig bursdagselskap på kvelden. Da de plutselig begynte å synge bursdagssangen uten at alle gjestene hadde kommet begynte jeg å lure, men da vertsmor kom inn med en cupcake med et lys på skjønte jeg at det var meg de sang for og ikke vertsmor! Det hadde jeg ikke forventet i det hele tatt, for det var jo tross alt 20 dager siden jeg hadde hatt bursdag, så det var utrolig snillt av dem! Jeg fikk til og med en gave, en fin ramme som det står skrevet "family" på og med bilde av oss sammen og halvparten av pengene jeg trengte til å kjøpe nye joggesko! Joggeskoene dro jeg og Genna for å kjøpe i går, og det er helt sykt hvor forskjell det er i prisen i forhold til Norge!


Den fine rammen (og blomsten som jeg fikk da de hentet meg, den har visnet da..)


Skoene jeg kjøpte, valgte faktisk blå ovenfor rosa!

De har forresten verdens beste kino her, det er nemlig lenestoler med fotstøtte som man kan legge bakover! Virkelig noe som burde komme til Norge til jeg kommer hjem igjen, blir ikke noe gøy å gå fra superdeilige stoler til de vonde, harde på Lillestrøm kino. Vi har faktisk vært på kino to ganger bare denne uken, på mandag så vi Percy Jackson og i går (og i dag, siden det var over midnatt før filmen var ferdig) så vi Mortal Instruments. 

I dag vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre, Genna jobber til seks så det er bare vertsmor, Gracie og jeg som er hjemme. Jeg har hørt noen rykter om enten Science museum eller en botanisk hage, så vi får se hva vi går for til slutt!

#utveksling



Én kommentar

Let's go, Buffalo!

Dager siden USA: 11 Dager til hjemreise: 316

Ting går bedre og bedre her i New York. Hjemmelengselen jeg skrev om i forrige innlegg er nesten helt forsvunnet og jeg har det veldig bra! Det med hjemmelengsel er veldig individuellt og kanskje også litt tilfeldig, noen få opplever det ikke i det hele tatt (misunnelig), mens andre er mere "plaget". Alt i alt er det en ting som følger med i utvekslingspakken, du blir jo ikke sterkere eller mer selvstendig av å sveve rundt på en rosa sky hele tiden, sant? Jeg er uansett veldig takknemlig for å ha en super familie her nede og en god kontaktperson som stadig ringer for å høre hvordan det går, alle er virkelig ikke like heldige når det gjelder det!

I går var jeg på min første (og kanskje siste) ordentlige amerikanske fotballkamp. Vertsmor sier at tilstandene der som oftest er helt ville, de fleste er fulle og slår rundt seg, så derfor dro vi i går da det var "kids-day" og litt roligere. Jeg som ikke er en veldig sporstlig person skjønte ikke så mye av selve spillet, men det var en supermorsom opplevelse og det var et veldig engasjement rundt det! Selve kampen består av 4 kvarter, altså en time tilsammen, også er det en pause på 12 minutter mellom kvarter 2 og 3. Kampen varte allikevel i 3 (!!) timer, for det var pauser hele tiden hvor det ble vist reklame eller andre ting. Jeg syns det ble litt mye etter en stund, for det må da gå ann å spille mer enn 6 sekunder før det er tid for enda en 2-minutters pause? Uansett var det som sagt veldig gøy å få oppleve noe skikkelig amerikansk, og det gjorde jo heller ikke noe at Buffalo Bills vant 20-16!

Da vi skulle gå fra stedet vi parkerte til arenaen ble vi stoppet av en dame som spurte om vi skulle ta med oss veskene våres inn, for det var visst ikke lenger lov. Derfor måtte vi gå å legge dem fra oss i bilen igjen, og jeg glemte helt å ta ut kameraet. Jeg fikk derfor bare tatt bilder med iPhonen, men det er vel bedre enn ingenting?

 

I dag dro først Genna og jeg for å shoppe litt og jeg fant endelig litt klær. Vi har prøvd to ganger før på et superstort kjøpesenter som har alle de kjente amerikanske butikkene, men begge gangene har jeg vært så trøtt at jeg ikke har klart å fokusere på å finne noe (er det mulig?) og jeg har derfor bare kjøpt en strikkagenser så langt. I dag fant jeg derimot litt mer og garderoben begynner å fylles opp, selv om jeg enda har ALT for lite klær! Etter shoppingturen dro jeg og lillesøster Gracie til aunt Melissa hvor vi tilbrakte dagen. Vi begynte med å dra til Buffalo Zoo hvor vi var i rundt 3 timer for å se på dyrene. De hadde det aller meste der, selv om vi visst nok kun så halvparten. Lokallaget mitt her i Western New York arrangerer faktisk en sleep-over i Buffalo Zoo en gang i løpet av året, så da får jeg helt sikkert sett resten av parken også!





 

Etter at vi var ferdige i dyreparken dro vi ut for å spiste middag før vi så en film og hadde en ganske rolig kveld. Nå er jeg hjemme igjen og veldig klar for å legge meg. Jeg har endelig kommet inn i døgnrytmen og blitt kvitt jet-laget, men jeg er fortsatt veldig sliten og trøtt. Det er kanskje ikke så rart når jeg hele tiden må anstrenge meg mer enn vanlig fordi alt er på engelsk, vertsmor sier at New Yorkers snakker fortere enn andre amerikanere, og jeg merker det en gang i blant. Jeg har ikke problemer med å forstå de fleste, men noen få sluker ordene veldig og det høres ut som om en setning på 6-7 ord blir til en på 2-3, heldigvis går det som regel veldig fint da! 

Neste uke har vertsmor ferie, så da kommer vi sikkert til å gjøre en del morsomme ting som jeg kan oppdatere dere på senere!

 

#utveksling








Ingen kommentarer

De første dagene hos vertsfamilien

Dager siden USA: 6 Dager til hjemreise: 321

Torsdag klokken 10:35 gikk flyet fra New York City til Buffalo avgårdet, og utvekslingen begynte for alvor. På flyplassen i Buffalo ble vi møtt av en supertrivlig mann fra lokallaget her nede og vi ble med hjem til han før vi ble hentet av en velkommstfamilie som vi sov hos den første natten. Jeg sov hos denne velkommstfamilien sammen med ei fra Sverige, ei fra Island og en fra Tyskland og morgenen etter fikk vi servert amerikanske pannekaker. Videre bar turen til en lokal kirke der vi skulle ha orienteringen, men siden en var låst og ingen hadde nøkkel dro vi igjen hjem til han som hentet oss på flyplassen og hadde orienteringen der. Orienteringen besto av at vi snakket om forventninger, hva vi trodde vi ville savne, lover i USA og hva som ville gjøre at vi ble sendt hjem. Vi fikk beskjed om at vertsfamiliene skulle komme mellom 15:30 og 17:30, og den første dukket opp allerede 15:15. Rett etter at den første familien hadde ankommet kom en annen bil kjørende oppover gårdsplassen og jeg så at bilen kunne minne litt om vertsfamilien min sin, og det fikk jeg bekreftet da jeg så vertsmor gå ut av bilen. Alle vertsfamiliene måtte først inn i huset for å få informasjon osv, så det tok en stund før jeg ble ropt opp og fikk hilse på familien. 


Verdens beste vertsfamilie

Den første dagen slappet vi bare av, spiste middag og så en film på kvelden. Jeg fikk også så klart en omvisning rundt i huset og fikk se det fine rommet som de hadde ordnet til meg. 

Dagen etter dro jeg først og ordnet med mobilen min slik at jeg fikk nytt nummer osv, og senere på dagen dro jeg og Genna (vsøster) og shoppet. Vi kjøpte ingenting da, for jeg var så trøtt at jeg rett og slett ikke orket å se på så mye. Da vi kom hjem igjen hadde vertsonkelen min og familien hans kommet og vertsbestemor, og etterhvert kom flere av slektningene også. De var veldig hyggelige alle sammen.

På søndagen dro vi inn til Buffalo og så på to skip fra andre verdenskrig og en u-båt, noe som var veldig morsomt! Jeg tok masse bilder (kanskje litt i overkant mange) av dette.

 Dette er sengene til de som jobbet på skipet.

 

En av mange uniformer.


En av spisesalene i et av skipene.


Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har slitt litt med hjemmelengsel siden jeg kom hit, og jeg nådde et bunnpunkt i går hvor alt virkelig så umulig ut. Heldigvis har jeg verdens beste support-team rundt meg, lokalkontakten min var her på fem minutter etter at vertsmor ringte henne og hun tok meg med for å sitte barnevakt for barnebarna hennes. Det var fire supersøte jenter, ei på 18 måneder, et tvillingpar på to år og ei på fem år. De var veldig ivrige på å leke med meg og det fikk tankene mine bort fra alt der hjemme og hjalp meg virkelig! Tommel opp for AFS! Sønnen og svigerdatteren til lokalkontakten min jobbet begge som lærere og de sa at jeg bare kunne komme over å få hjelp med lekser eller lignende om jeg trengte det, så de var veldig hyggelige og snille! Familien her var også veldig støttende og Genna og venninnen hennes Abbey tok meg med på drive-in kino på kvelden, noe som var veldig morsomt å få oppleve! Nå gleder jeg meg veldig til skolen starter sånn at jeg kommer litt inn i rutiner, bare 22 dager igjen!

I dag kommer Abbey over igjen, og vi skal ut å shoppe etter at jeg har skypet med mamma og pappa, så det blir nok gøy! 

#utveksling



Én kommentar

New York City

Dager siden USA: 1 Dager til hjemreise: 326

Hei!
Nå er 2 av 3 flyturer unnagjort og jeg sitter å venter på flyet til Buffalo med 4 andre fra forskjellige land. I går møtte jeg 1130 på Gardermoen, og etter å ha sjekket inn og satt hade satte vi oss på flyet til Reykjavik, Island. Dette tok bare 2 timer, men flyet fra Island til New York tok 5,5 timer! På Island var det ingen sikkerhetskontroll, men jeg ble selvfølgelig plukket ut til en "tilfeldig sjekk", det gikk heldigvis bra da. Da vi ankom New York måtte vi først gjennom immigrasjonen hvor vi viste visumet og passet før vi hentet bagasjen (som jeg var overrasket over at ikke var borte) og satte oss på en buss som gikk til et Hilton hotell litt utenfor flyplassen. Hotellet var superfint og jeg delte rom med en veldig hyggelig jente fra Italia som også skulle til Buffalo. Vi gikk også å spiste på hotellet og jeg kan nå si at jeg har spist min første ordentlige amerikanske burger!
I dag ble vi vekt klokken 0500 og dro til flyplassen 0530. Nå har vi ventet i 2-3 timer og det er bare en time igjen! Jeg er ikke helt sikker på hva vi skal gjøre når vi kommer til Buffalo, men det blir veldig deilig å komme fram!
Bildene under er av da vi fløy over Grønnland, et "vaskelokale" i NYC og min første amerikanske Cheeseburger!

#utveksling



2 kommentarer

Dager, minutter, timer.

Om 4 dager, 16 timer og 46 minutter sitter jeg (forhåpentligvis) i flyet på vei mot Reykjavik og første stopp før det bærer videre til New York City. Deretter vet jeg ingen detaljer om hva som skjer, men jeg skal som eneste norske ta et fly til Buffalo og deretter på en orientering der. Det er mulig at jeg skal overnatte en natt i New York City, men det vet jeg ikke før jeg kommer på Gardermoen 7.august kl.11.30. Jeg gleder meg masse, men som alltid er det noe jeg bekymrer meg litt over som for eksempel at kofferten min skal bli borte eller at AFS tilfeldigvis har glemt min billett. Det siste er nok veldig usannsynlig, men det er sånne småting som jeg plutselig kan gå rundt å fundere på og være redd for. Jeg føler meg utrolig trygg på AFS uansett og jeg er faktisk ikke redd for å skulle reise den siste biten alene når jeg har et supert sikkerhetsnett rundt meg hele tiden og jeg vet at organisasjonen ordner det best mulig for meg.

På tirsdag startet pakkingen og jeg har så langt pakket 13 kilo og er faktisk snart ferdig, så det er veldig positivt. I dag var jeg på Strømmen sammen med Anne Helene og vi brukte (litt for mye) penger på nødvendige ting til avreise. Det er så mye man trenger og alt koster, men litt kjedelig er det å bruke egne penger på sånne ting. 


Dette er noe av det jeg kjøpte i dag, en nakkepute til flyet, litt toalettsaker og en liten toalettmappe til håndbagasjen, adapter og gnagsårplaster ettersom ballerinaskoene mine har en tendens til å etterlate helene mine røde og vonde. Tidligere har jeg også kjøpt nødlader og små flasker som jeg kan fylle på med såpe også videre som jeg også skal ha med i håndbagasjen.

Den siste tiden skal jeg tilbringe med gode venner og familie og det er veldig overaskende hvor fort tiden går nå. I morgen skal jeg ha familiebursdag, på søndag skal jeg være med familien og kanskje få pakket ferdig, på mandag skal jeg si hade til noen venner og plutselig er den siste dagen min i Norge her som jeg skal tilbringe med familien. 


Her er fire fantastiske (og veldig konsentrerte) nieser som jeg kommer til å savne veldig.


Og her er det siste skuddet på Johnsen-stammen som ser ganske så overasket ut, men som fortsatt er veldig søt.

Siden jeg begynte å skrive dette innlegget har tiden til avreise minket til 4 dager, 15 timer og 53 minutter og om AKKURAT en uke har jeg truffet vertsfamilien min for første gang - jeg kan virkelig ikke vente!

 PS: Jeg har laget en liste med andre utvekslingsblogger på høyresiden av bloggen, så om jeg skal linke til deg er det bare å legge igjen en kommentar!

#utveksling



2 kommentarer

10 dager

I dag er det akkurat 10 dager til et nytt eventyr starter på den andre siden av jorda. I det siste har jeg vært (altfor) mye på hytta, begynt å forbrede meg på avreise, begynt på hade-runden og gledet meg masse. Jeg snakker med vertssøster Genna hver dag og vi har blitt ganske godt kjent, vertsøster Gracie og vertsmor har jeg også hatt litt kontakt med og jeg gleder meg veldig til å møte alle tre! Jeg har funnet ut at lokallaget mitt i USA heter Western New York og det virker som om de finner på veldig mye gøy! I fjor og årene før har de arrangert turer til Washington DC, New York City og Disneyland i Florida, så jeg krysser fingrene for at de gjør det samme i år. Det jeg vet sikkert er at jeg skal hentes av vertsfamilien et sted i nærheten av Buffalo 9.august, altså 2 dager etter at jeg drar, og jeg regner med at det skal være en liten "leir" før det hvor vi får informasjon osv. Lokallaget har også lagt ut dette på kalenderen: en familiepiknik, en tur på et cruise i Buffalo, en høstorientering og en tur til Washington DC. Jeg regner med at det blir mye mer enn det også, for det legges stadig ut nye ting og når jeg ser på hva de gjorde med fjorårets studenter så ser det ut som om jeg har masse å glede meg til! Jeg tror jeg har vært veldig heldig med lokallaget, for jeg har sett noen som omtrent ikke har arrangert mer enn en leir når vi kommer og en når vi drar!

Dagens gjøremål har vært å printe ut hefter og andre ting som er lure å ha med på reisen. Det var ikke lite heller, det sier vel litt at jeg nesten brukte opp en hel pakke med kopipapir, og når jeg ser på det i ettertid tenker jeg at det hadde vært lurt å heller printe på pappas printer, for da kunne jeg ha printet tosidig, men pytt pytt! I morgen er planen å begynne å pakke, og jeg ser for meg at det kommer til å bli tidenes prosjekt. Å pakke ned et liv på 20 kg blir nok ikke lett, iallefall ikke når kofferten veier rundt 4 kg, skolebøkene 2kg og pcen og alle papirene også veier en del til sammen. Planen var egentlig å ha pcen i håndbagasjen, men nå ser det ikke ut til å være plass og pakkingen blir derfor enda et hakk vanskeligere. Både vertsøster og jeg er enige om at det er et mirakel om jeg klarer å helt riktig og få den rette vekten på første forsøk, så jeg kan ikke si at jeg gleder meg så veldig..

De neste dagene blir ganske så hektiske. Jeg skal pakke, kjøpe inn de siste tingene jeg trenger med ei venninne som også skal på utveksling, ha bursdag og bursdagsselskap, si hade til venner og tilslutt også familie. Akkurat nå får jeg holder jeg på å begynne å gråte bare ved tanken på å si hade til hunden min som har vært min aller beste venn i 10 år, så alle avskjedene de neste dagene blir nok tøffe. 

Som vanlig har jeg vært dårlig til å ta bilder, men nå er et flunkende nytt kompaktkamera på vei hjem til meg i posten, så da blir nok det også bedre! 


Gleder meg veldig til å se dette i virkeligheten!

#utveksling

 



4 kommentarer

Utvekslingsutfordring

For tiden skjer det mye på utvekslingsfronten, men disse tingene som skjer er små og ikke noe særlig å blogge om. For eksempel forbreder jeg meg mentalt hver eneste dag, blir mer og mer kjent med vertsfamilien og har begynt å si hade til mange jeg vet jeg ikke ser igjen. Det har ikke gått helt opp for meg enda at det faktisk er mange jeg ikke får se på et helt år, men det er faktisk ikke mer enn 42 dager, 19 timer og 23 minutter til jeg står på gardermoen for å ta farvel med de som står meg aller nærmest. Siden jeg ikke har så mye å blogge om tenkte jeg å ta den (nesten) obligatoriske utvekslingsutfordringen som du omtrent ser på alle utvekslingsblogger for tiden, så blir det iallefall en ny bloggpost ut av det!

Hvor skal du dra på utveksling?

Jeg skal til USA!

Hvilken organisasjon reiser du med?

Jeg reiser med organisasjonen AFS og er strålende fornøyd! AFS er en ganske liten organisasjon i Norge, men allikevel verdens første og helt frivillig! De eneste som får betalt for jobben de gjør er de som sitter på kontoret i Oslo og det gjør jo da at de som jobber for AFS gjør det fordi det er noe de elsker og syns er gøy! 

Hvor kunne du aller helst tenke deg å ende opp?

Jeg har visst ganske lenge at jeg kommer til å ende opp et sted på østkysten, og som de aller fleste andre sto sørstatene høyere oppe på lista enn de i nord. Etter at jeg fikk familie har tankene mine om sørstatene forandret seg helt, og jeg tror at New York passer meg helt perfekt! Det er litt varmere der enn her, noe som er helt ideelt. Det blir mest sannsynlig kun rundt -7 grader om vinteren, noe som er ingenting i forhold til Norge, og om sommeren pleier det å være rundt 30 grader. 

Har du fått vertsfamilie og har du gjort stats/regionsvalg?

AFS tilbyr ikke stats/regionsvalg nettopp fordi den perfekte familien er viktigere enn den perfekte plasseringen og dette er jeg veldig glad for! Hadde det vært noe de hadde tilbudt hadde jeg helt sikkert gjort statsvalg med California, Florida og Arizona eller noe lignende og jeg hadde hatt skyhøye forventninger som mest sannsynlig hadde blitt brutt ned etter første dagen der nede. USA er jo også så mye mer enn kun de mest populære statene, selv om det selvfølgelig hadde vært supergøy å få vært et år i California eller noe sånt.

Jeg har fått vertsfamilie i New York, 20 minutter unna New Yorks andre største by, Buffalo, og 25 minutter unna Niagara Falls. Vertsfamilien består av vertsmor Jennifer, vertssøster Gracie (12) og vertssøster Genna (16). De virker fantastiske alle sammen og jeg gleder meg supermye til å bo sammen med dem et helt år!

 Skal du på forberedelsesleir?

Alle som reiser med AFS må på en forberedelsesleir i begynnelsen i oppholdet, enten rett etter flyturen eller etter noen uker. Jeg aner enda ikke når eller hvor min forberedelsescamp skal være, for selv om jeg lander i New York regner jeg med at den ikke skal være der siden det er ekstremt mange som lander der. Jeg har gjettet meg til at den kanskje kan være i Buffalo, men jeg tror jeg ikke skal få noe mer informasjon om det før jeg lander i NYC. Heldigvis har jeg fått vertsfamilie tidilg og de skulle si ifra til meg så fort de får vite noe om det, og vertssøster sa at det ikke skulle være så lenge til!

Hva gleder du deg mest til?

Akkurat nå gleder jeg meg til absolutt alt, men det jeg gleder meg mest til er nok å møte vertsfamilien, oppleve hvordan det er å være amerikansk og se om det lever opp til forventingene jeg har fått etter å ha sett MYE amerikansk TV og film, og selvfølgelig å gå på en ekte amerikansk High School! Tenk at jeg ikke skal gå på skole før i september og at det da er på North Tonawanda high school, DET er sykt det!

Hva gruer du deg mest til?

Etter å ha lest bloggene til mange som var i USA i år har jeg kommet frem til at det jeg gruer meg aller mest til er å dra hjem igjen. Når man drar på utveksling drar man med så mange drømmer og forventninger, men når man drar hjem igjen drar bare tilbake til samme, gamle Norge og samme, gamle Lillestrøm vgs. Selvfølgelig blir det nok fantastisk å se igjen venner og familie, men når den gleden har lagt seg litt kommer nok savnet etter de amerikanske vennene og den amerikanske familien. Etter å ha vært på utveksling vil man nok aldri få hatt alle de man er så glad i sammen og samtidig, men jeg tror og håper at utvekslingsopplevelsen er verdt det!

Kunne du tenke deg å prøve en ny sport?

Dette er jeg veldig usikker på, nå til høsten tilbyr de svømming, volleyball, fotball, cheerleading, cross country og tennis. Det hadde kanskje vært gøy med volleyball eller cross country, men det avhenger veldig av hvor seriøse lagene er, jeg er nemlig ikke supergod!

Hva tror du at du kommer til å savne mest?

Familien min, og spesielt niesene mine! Jeg har fem stykker i alderen 0-5 og det er jo sykt hvor mye de kommer til å forandre seg på et år, men skype får vel være en god erstatter! Og norsk mat selvfølgelig, jeg aner ikke hvordan det skal bli å være uten brunost og makrell i tomat et helt år, men blir det for ille får mamma og pappa sende over litt til meg.

Skal du på en arrangert tur med organisasjonen?

Det vet jeg ikke, vi har ikke fått noen oversikt over turer som tilbys for jeg tror det er litt individuelt fra lokallag til lokallag!

Nevn fire steder du kunne tenke deg å besøke mens du er der.

New York City, California, North Carolina og Hawaii. Dette er så klart veldig stereotypiske ønsker og jeg regner med at de kanskje kommer til å forandre seg litt når jeg kommer dit!

Tror du dette blir et bra år?

Det er jeg HELT sikker på, jeg gleder meg ekstremt og kan nesten ikke vente med å dra!


Vakre Niagara Falls som jeg sikkert vil se masse av det neste året! 



Ingen kommentarer

Lykke

Kanskje er det på tide med et aldri så lite tankeinnlegg, for er det noe du gjør mye når du skal være utvekslingsstudent er det å tenke. Ved å tenke oppdager man også nye sider ved seg selv, jeg har nemlig funnet ut at jeg er veldig bekymra. For alt. Jeg er ikke bare bekymra for de store tingene heller, som om vertsfamilien kommer til å like meg eller om jeg kommer til å få et bra år, men de små tingene. Kommer visumet til å bli borte før jeg drar, bare sånn uten at jeg har sjans til å gjøre noe med det? Eller kommer AFS til å trekke meg ut av programet fordi jeg sender et dokument i posten akkurat den dagen det står, for det kan jo hende det skulle vært fremme i Oslo til den datoen? Jeg kommer alltid på urealistiske ting som aldri kommer til å skje, men uansett så bekymrer jeg meg. Jeg bekymrer meg og jeg bekymrer meg litt til, men kanskje det er litt bra også? På den måten vil jeg iallefall aldri ende opp med å glemme noe eller med å gjøre noe for sent og jeg vil oppdage feil lang tid i forveien, bare det ikke ødelegger for lykkefølelsen jeg får når jeg tenker på hvor jeg vil være om 1 måned og 20 dager. 

Det er nemlig det jeg føler hver gang jeg tenker på utvekslingsåret mitt. Lykke. Jeg kan ikke vente med å sette meg på flyet og starte eventyret, jeg vil forbrede meg masse og bare smile. Jeg snakker med vertssøster hver dag og det blir mer og mer realistisk og det virker mer og mer fantastisk. Vertssøster skal ta meg med på USAs tredje største tivoli sammen med hennes venner, vi skal se premieren av Catching Fire, dra til NYC og kanskje også en vestkysts-tur. Etter litt facebook-stalking (heh, har blitt ganske god på det) har jeg også funnet ut av vertsmor har en bror i North Carolina, og selv om jeg ikke har snakket med vertsfamilien om det har jeg et liiiite håp om å kanskje få besøke Wilmington også, der One Tree Hill er spilt inn. Jeg er også lykkelig uvitende om alle utfordringene året vil by på, for jeg vet at det virkelig vil bli vanskelig og at nedturene helt sikkert vil komme på rad og rekke. 

For tiden googler jeg mye og jeg finner stadig ting som gjør at jeg gleder meg mer og mer, for eksempel blir jeg mer og mer glad for at jeg kun bor tyve minutter unna Buffalo, byen virker mye finere enn det navnet tilsier! Akkurat nå sitter jeg faktisk å prøver å finne treningssentre i nærheten, det er nemlig noe jeg tror jeg trenger etter å ha hørt litt om spisevanene deres. Det virker som om vertsmor slanker seg da, iallefall ifølge bildekommentarer og sider hun liker på facebook, og når de i tillegg ser ut til å være medlemmer av et treningssenter (som jeg ikke vet hvor er) er det jo ikke sikkert at det blir så ille som jeg tenker meg nå. Og der har vi det igjen; bekymringer. 

Jeg har også spurt vertssøster om jeg blir senior eller junior til høsten, men det visste hun desverre ikke. Hun sa allikevel at hun trodde jeg kom til å få være med på de morsomme tingene som seniorsene gjør, iallefall prom og graduation! Jeg håper iallefall at jeg får vært med på graduation fordi skolen slutter ganske sent og akkurat rundt når jeg drar hjem, men det er jo bare å håpe på det beste! Jeg er superglad for at jeg mest sannsynlig får være med på de tingene da, hadde vært kjipt å ha gått et år på high school uten å få vært med på prom for eksempel!

Dagens nedtelling: 51 dager. Tenk at om 51 dager har eventyret startet, det er helt ubeskrivelig! Verden banker på døren og jeg kan virkelig ikke vente med å åpne!

Vi skrives!

 



Ingen kommentarer

North Tonawanda high school

Hei!

Jeg lovte dere et innlegg om skolen for lenge siden da det er noe mange kanskje lurer litt på, er amerikansk high school sånn som den fremstår på film? Det kan jeg vel egentlig ikke svare på enda da jeg verken har vært i USA eller besøkt skolen, men på bilder virker det iallefall utrolig likt!


Skolen har 1300 elever og er dermed ganske stor, dette betyr at de tilbyr et vidt spekter av fag, alt fra parenting til biologi! Det så ut som om det var veldig mange morsomme fag, men vertssøster sa at det var blitt kuttet i de fagene så jeg tør ikke håpe på noe helt enda! Huset mitt ligger kun noen hundre meter fra skolen så jeg vil gå dit, men siden man må ta en snarvei over alle sportsbanene tror jeg det ikke er mulig å gå der om vinteren og vertsøster vil da kjøre oss!

Av sporter for jenter tilbys fotball, amerikansk fotball, cheerleading, volleyball, svømming, cross country, tennis, basketball, bowling, basketball, wrestling (!!), indoor track, softball, track and field og lacrosse. Alle disse sportene er fordelt på tre sesonger, høst, vinter og vår, og det er derfor ikke mulig å drive med for eksempel volleyball hele året. Det hadde jo vært utrolig morsomt å prøve en sport der nede, men jeg aner ikke hvilken så jeg får tenke mer på det og snakke litt med vertsøster! Maskoten deres er en tømmerhugger og basketballaget og fotballaget blir iallefall kalt lumberjacks, men om de er noe gode aner jeg ikke!

Kleskoden på skolen er vel som på de fleste andre skoler, underdeler skal ikke være kortere enn der fingrene treffer lårene når du står oppreist og bryst og skuldre skal helst være tildekket. Her er de beskrevet:

1)  Clothes will not present a safety hazard.
2)  Clothing will not be distracting to the learning environment.
3)  Hats will not be worn in school.
4)  Jewelry and accessories will not present a safety hazard and will not be distracting to the learning environment. 
Den jeg reagerte mest på var vel den siste, er det virkelig ikke lov med smykker osv? Det er ikke sikkert det er så strengt som det høres ut som da, blir spennende å se når jeg kommer dit!
Av klubber og aktiviteter er det masse å velge mellom og lista ville blitt alt for lang om jeg skulle ramse opp alle nå! Jeg kan allikevel nevne noen; Amnesty international, Animal club, Camera club, Chorus club, foreign language club, outdoor awarness og Bookstore! Mange av dem høres veldig spennende ut og det er mulig jeg blir med i en eller flere til høsten!
Her har jeg prøvd å vise huset mitt i forhold til skolen, og jeg regner med at dere selv ser hvilken sirkel som er huset og hvilken som er skolen! Pilen viser stien som jeg antar jeg skal gå på til skolen hver dag!
For noen dager fikk jeg forresten avreiesinformasjon i posten og det viser seg at jeg skal dra 7.august klokka 1445, tror det blir veldig bra!
Har dere noen spørsmål om skolen er det bare å spørre, jeg er iallefall veldig fornøyd og kan nesten ikke vente med å reise! 


Ingen kommentarer

Visumintervju

Hei!

Nå var det kanskje på tide å oppdatere her litt med tanke på at det er en del som har skjedd siden sist. Jeg har fått god kontakt med vertsfamilien og snakker daglig med den ene vertsøsteren min på facebook, de virker veldig koselige alle sammen!

På torsdag var jeg på visumintervju på den amerikanske ambassaden. Det var faktisk ikke mange ukene siden jeg var der sist på tur med klassen, men da var det kun for å høre på foredrag og det var jo noe annet. Klokken 0815 møtte jeg og to andre jenter på AFS-kontoret ved rådhusplassen, vi var delt inn i puljer så vi var der sammen med andre fra AFSere fra Follo, Vestfold, Østfold og Asker og Bærum. Der fikk vi først litt kort informasjon om hva som lå i vente og litt annen generell informasjon om avreise. Vi ble fulgt av en fra AFS-kontoret opp til ambassaden hvor det viste seg at kun 1/3 av første pulje hadde kommet seg inn og dette medførte derfor mye venting før vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen og deretter inn på at venterom. Det første vi måtte gjøre var å gå til den første skranken hvor en mann tok passet vårt og vi måtte skrive under på et papir, pluss at vi fikk en kølapp. Inne på venterommet var det heldigvis stoler og andre AFSere så da ble ventetiden her iallefall litt kortere! Etter cirka en halvtime ble mitt nummer synlig i skranke 2 og der satt det en hyggelig svensk dame som tok fingeravtrykkene mine. Dette tok veldig kort tid og jeg var raskt tilbake med de andre og ventet på å bli ropt opp på den siste skranken hvor det satt en mann og intervjuet deg. Dette var det jeg hadde vært mest nervøs for og når han først ropte meg opp ble jeg enda mer nervøs. Det viste seg å ikke være farlig i det hele tatt! Det var omtrent slik:

-Vet du hvor du skal? (Ja, jeg skal til New York) 

-Har du snakket med familien din? Og isåfall hvor, skype? (Ja, jeg har snakket med dem på Facebook)

-Har familien noen barn på din alder? (Ja, en datter som er like gammel som meg)

-Har tenkt til å søke stipend fra statens lånekasse? (ja)

-Har du vært i kontakt med politiet? (nei)

-Okei, lykke til! 

Mannen bak skranken var veldig hyggelig i tillegg, så det var ingenting å være redd for!

Etter visumintervjuet gikk vi å spiste og så litt på Oslo City (blant annet tidenes kø av femten år gamle jenter utenfor den nyåpnede starbucks-kafeen der) før vi dro hjem, og da var jeg virkelig helt utmattet etter dagen.

I tiden før tenkte jeg mye på hva jeg skulle ha på meg og hvor formellt det kom til å bli, men det viste seg å ikke være nødvendig i det hele tatt. De som var der så omtrent ikke på deg og alle hadde på seg ytterjakker, så om du pyntet deg var det ingen som ville se det uansett. Nå er det veldig veldig deilig å være ferdig og vite at jeg ikke rota det helt til, jeg er også veldig fornøyd med AFS som har visumintervjuet såpass tidlig, selv om det betyr at du kanskje får en fraværsdag. Etter visumintervjuet får du nemlig ikke igjen passet før to uker senere, og dermed kan du heller ikke dra på ferie i utlandet og det er det jo mange som gjør i sommerferien. 






Ingen kommentarer

Vertsfamilie!

I midttimen i går så jeg det hadde kommet en mail på mobilen og var ganske sikker på at det kun var reklame eller noe annet unødvendig, men da jeg åpnet mail-appen stod det "informasjon om vertsfamilie og familiesøknad". Etter dette husker jeg ikke så detaljert hva jeg gjorde, bare at jeg skalv ekstremt og prøvde desperat å finne ut hvor familien bodde, og det viser seg at jeg har fått vertsfamilie i New York! :D 

Vertsfamilien består av vertsmor, vertsfar og to vertsøstre, en på 12 og en som er like gammel som meg. Jeg er SÅ glad for at det var en datter der som var like gammel som meg og som jeg kanskje skal gå på samme High School med, selv om dette også var ganske så uklart i søknaden deres.. Etter litt søking fant jeg og venninnene mine (som nesten var ivrigere enn meg) facebook-profilene til hele familien og de virket veldig hyggelige, snille og ikke minst veldig amerikanske! 

Byen jeg skal bo i heter North Tonawanda og ligger nesten helt på grensa til Canada. Den nærmeste store byen er Buffalo som det er ca. 19 minutters kjøretur til og har over 260.000 innbyggere, så jeg regner med at jeg kan finne mye der! Selve North Tonawanda har 31.000 innbyggere, noe som er ganske mange med tanke på at det er flere enn det bor i hele kommunen min her tilsammen.. Byen ligger helt inntil the Erie Canal, noe som vil si at den ligger ved vannet og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Sentrum i byen har jeg ikke fått inntrykk av at er så veldig stort, men det er en mcdonalds der(selvfølgelig) og ganske mange små butikker, men om jeg skal ha noe spesielt er det sikkert ikke noe problem å få dratt til Buffalo en gang i blant! Byen virker veldig fin og passe stor, men jeg tror allikevel at den rommer veldig mye.


Her ser dere North Tonawanda på kartet, den ligger hele 6 timer unna NYC, men med tanke på hvor store avstander det er i landet er ikke det så mye! Jeg er også veldig fornøyd med at det er ganske langt sør i NY og derfor er det ikke så kaldt som lenger nord.

Her er nyydelige North-Tonawanda i solnedgangen.

Skolen jeg skal gå på heter North Tonawanda High School og ligger kun 4 minutter unna huset med bil og et kvarter til fots! Til dags dato rommer skolen 1300 elever, noe som vil si at de også har mange fag å velge mellom, også realfagene som jeg så gjerne ville ha. Skolen begynner 7.50 og slutter 2.35 hver dag, og selv om det høres veldig tidlig ut med 7.50 tror jeg ikke det skal bli noe problem, det er tross alt kun 20 minutter senere enn det jeg gjør idag. Skolens farger er rødt og blått og maskoten deres er en tømmerhugger. Jeg tenkte jeg kunne lage et  mer detaljert innlegg om skolen senere, så slipper dette innlegget og bli så alt for langt fordi det er så mye å fortelle!


Her er logoen deres.


Bilde av skolen, den er akkurat sånn jeg har forestilt meg high school! 

Dette er det jeg har funnet ut ved hjelp av søknaden deres og google siden jeg fikk vite om det igår, så nå gjenstår det bare å formulere en mail som jeg tenker kan bli ganske klein til vertsfamilien. Men jeg gleder meg iallefall veldig og det er SÅ deilig og endelig vite noe! :)

 

 



Én kommentar

New York!

Hei!

I dag oppdaget jeg at det var lagt ut mer informasjon om avreise og hvem som skulle lande hvor. Jeg er ekstremt glad, for jeg skal lande i New York City! Det er jo ikke sikkert at jeg får vært der så lenge, men jeg får vel i det minste kjenne atmosfæren av den fine byen! 

I tillegg til flyplass stod det hvilke stater de som landet på de ulike flyplassene kunne komme til, og på New York stod det:

-Alabama

-Connecticut

-Delaware

-District of Columbia

-Florida

-Georgia

-Kentucky

-Maine

-Maryland

-Massachusetts

-Mississippi

-New Hampshire

-New Jersey

-New York

-North Carolina

-Ohio

-Pennesylvania

-Rhode Island

-South Carolina

-Tennessee

-Virginia

-West Virginia

NY var den regionen med flest stater som det var mulig å komme til så det er jo fortsatt ganske åpent, men nå vet jeg iallefall litt mer om hvor jeg kommer til å tilbringe året mitt om 2 og en halv (!!!) måned!


Jeg er altså i den rosa regionen og skal lande i NYC, den grønne regionen lander i Houston, den gule regionen skal lande i Chicago, den blå regionen skal lande i Seattle og den røde skal lande i Los Angeles. 

Dette var en supermorsom bekjed å få på en ellers fin onsdag, ikke kom jeg opp i skriftlig eksamen heller! :)

-Vi skrives! 



Ingen kommentarer
Stikkord:

Preorientering

Hei!

Nå sitter jeg og slapper av etter en deilig fridag, og tanken på at det ikke er skole før på mandag er helt fantastisk! Siden jeg først ikke har noe å gjøre tenkte jeg å skrive litt om preorienteringen jeg var på forrige helg, altså 3-5.mai.

Fredag ettermiddag gikk med på å pakke og jeg trippet litt smånervøst rundt i huset og lurte veldig på hva helga ville bringe og hvordan det kom til å bli. Da jeg satt i bilen var det eneste jeg tenkte på at jeg ikke ville komme først, men med min flaks gjorde jeg selvfølgelig det, men heldigvis kom det noen rett etterpå. Etter ti minutter-kvarter var vi fire jenter som hadde kommet, resten valgte å møte opp på Gardermoen å kjøre buss derfra og kom en halvtime etter oss. De første timene var veldig kleine, slik det alltid er når rundt 40 mennesker er samlet og nesten ingen kjenner hverandre fra før, men det ble ikke så mye bedre da vi skulle leke en navnelek. Denne gikk ut på at vi satt i en ring og alle skulle si navnet sitt med et adjektiv som begynte på samme bokstav, men før man kunne gjøre det måtte man si alle de som satt foran seg i ringen først. Jeg presterte selvfølgelig å sitte nesten helt på "enden" av ringen og måtte gjenta 40 navn og adjektiv, men selv om det ikke var så morsomt der og da førte det til kallenavn som varte helgen ut og du lærte tross alt alle navnene. Deretter var det mye sosialisering og prat før vi la oss til å sove i gymsalen.

Lørdagen startet med at min gruppe lagde frokost og etterpå satt vi i grupper og gjennomførte mange oppgaver om kultur osv. Dette tok nesten hele dagen og når vi var ferdige var det middag og litt mer sosialisering og prat. Denne kvelden skjedde det ikke så mye, men det var litt mer forbredelser på kulturforskjeller og nyttig prat med lederne. 

På søndagen ble vi delt inn i jentegrupper og guttegrupper og det var litt praktisk informasjon og jenteprat og jenteting. Etter dette spiste vi lunsj og det var kun noen timer igjen før vi skulle dra som vi brukte på å være sammen, spille kort og prate.

Jeg merket at det faktisk var ganske trist å dra hjem etter helga og vite at du ikke ser mange av dem igjen før reorienteringen om et og et halvt år. Det var iallefall superhyggelig å bli kjent med så mange fine folk og ikke minst snakke med noen som er i samme sko som deg også gleder jeg meg masse til å iallfall møte et par av dem på visumintervjuet 30.mai! 

Jeg glemte helt å ta bilder, noe jeg angrer litt på i dag, men det får jeg jo desverre ikke gjort noe med så bilder fra nettet får duge idag.


Skolen vi var på, delen vi var på brant i 2007 og var derfor nybygget og fin!

 




 

 

 



Ingen kommentarer

Søknadsprosessen og viktige datoer

Her finner du en oversikt over viktige hendelser både før og under utvekslingsoppholdet.

12.juli: Jeg sendte inn del 1 av søknaden.

13.juli: Jeg begynte å fylle inn del 2.

9.september: Jeg sendte inn del 2 og var ferdig med søknaden.

11.september: Hjemmebesøk kombinert med intervju av AFS.

8.oktober: Jeg fikk brev om at jeg var godkjent som AFS-er.

2.januar: Jeg tok hepatitt A vaksine.

4.januar: Jeg tok Hepatitt B vaksine og kikhostevaksine.

30.januar:Jeg tok dose 2 av Hepatitt B.

3-5.mai: Jeg var på preorientering i Nannestad med AFS Romerike og AFS Hamar.

15.mai: Jeg fikk vite at jeg skal lande i New York City.

19.mai: Jeg sendte inn visumsøknaden på nett.

21.mai: Jeg fikk vertsfamilie i North Tonawanda, NY! 

30.mai: Jeg var på visumintervju på den amerikanske ambassade.

27.juni: Jeg tok tredje og siste dose av hepatitt A+B (endelig ferdig, jippi)

 

BLIR OPPDATERT KONTINUERLIG. 



Ingen kommentarer



Hei! Mitt navn er Thea og jeg drar skoleåret 2013/2014 til USA hvor jeg skal gå på skole og bo hos en vertsfamilie i North Tonawanda, New York. Jeg har først og fremst laget denne bloggen slik at familie, venner og bekjente kan se hva jeg holder på med, men også for å inspirere eller vise fremtidige utvekslingsstudenter hvordan det er. Håper du liker bloggen min! :)





Kategorier

Arkiv

Siste innlegg
Linker
Anne Helene i Missouri
Katja i New Jersey
Sunniva i Ohio
Sofie i Orgeon
Frida i Maine
Emma i Missouri
Inga Sofie i Missouri
Karen Cecilie i Illinois
Katrine i Missouri
Julie i Texas
Madeline i Minnesota
Björk i Arizona
Louise i Virginia
Anne Carmen i Colorado
Anne Stine i Kansas
Beate i Michigan
Ingrid i Ohio
Anna Marie i Maryland
Yoon i Ohio
Michela i Maryland
Maria i Washington
Kristin i Minnesota
Vårin i USA
Lisa i Iowa
Vilde i USA
Hanne i North Carolina
Haldis i Minnesota
Ane i Ohio
Emma i Washington
Astri i Pennsylvania
Hanna i Texas Jonas i Italia
Camilla i Argentina
Mira i Argentina
Kristine i Argentina
Marianne i Argentina
Kristin i Argentina
Benedikte i Argentina
Linnea i Argentina
Karen i Argentina
Idun i Kina
Stian i Kina
hits